Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Om balsfjordinger

Det er denne baksida fra desember 2011 som fikk avsenderen til å skrive leserbrevet. (Svalbardposten 48/2011) FOTO: Faksimile

Om balsfjordinger

Fra pensjonert biolog Sigmund Sivertsen har vi fått disse betraktningene skrevet på et postkort.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.07.2013 kl 13:13

Jeg har lenge tenkt å sende en liten sleivekommentar til baksiden i Svalbardposten nummer 48/2011.

Den omhandler en kar fra Balsfjord som hadde fartet mye rundt – tilmed til Svalbard. Men det var ikke nevnt noe om årsaken. Og den er en gammel sannhet og et munnhell jeg vokste opp med i Lyngen: Balsfjordinger flyter!

Dette munnhellet står nok noe svakere nå enn da, fordi andre kaffetyper enn grovmalt kjelekaffe har overtatt. Men det er fremdeles slik at når kjelen har kokt opp, må den stå og trekke. Man løfter litt på lokket for å se om det fremdeles er balsfjordinger der (det vil si flytende grut), i så fall må den trekke litt til.

Det kan vel være at munnhellet om flytende balsfjordinger er mest levende i den noe eldre sektoren av befolkningen i distriktet. Selv er jeg 84. Opphavet til dette seiglivede munnhellet i deler av Troms hadde – ble det sagt – sitt opphav i Balsfjord, der en fiskeskipper var den første til å skaffe seg skøyte med motor. Og ikke nok med det: Han var en foregangsmann i å presse mannskapene sine til å lære seg å svømme, en ikke særlig utbredt ferdighet da. Og blant annet førte det til kritikk fra religiøst hold: Dersom det nå var Guds vilje at den og den skulle drukne på sjøen, var det jo ren gudsbespottelse å skulle motsette seg dette!

Men uansett: Der fantes flytende balsfjordinger, og de fant også veien opp i kaffekjelene. Om jeg noen gang har hørt navnet på foregangsskipperen, så har jeg glemt det. Munn­hellet var jo allerede gammelt da jeg vokste opp med gamle 4-takts Alfaer bankende rundt overalt.

Jeg skulle gjerne vært en tur på Svalbard, har ikke vært der siden først på 1990-tallet, og der er mange ting å oppdage i mykologien der enda.

Så noen minneord i Svalbardposten over Ivar Ytreland, som jeg tilfeldigvis fikk hilst på på gata i Longyearbyen i følge med min botanikerkollega O.J. Rønning.

Beste hilsen med ønske om en god svalbard­sommer!

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!