Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Olje, gass og kullproduksjon – og musepiss i havet

FOTO: Anders Fjellestad (arkiv)

Olje, gass og kullproduksjon – og musepiss i havet

«Espen Rotevatn og likesinnede mener at Norge skal slutte med produksjon av fossil energi. Her er vi fullstendig på kollisjonskurs», skriver Snorre Olaussen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
31.01.2014 kl 13:49

Selvsagt har Espen Rotevatn rett i at alle vet at fossil energi er den dominerende primære energikilden på kloden (Svalbardposten 2/14). I mitt innlegg ble figuren fra BP på bruk av primærenergi redigert bort, så da ble kanskje mine argumenter noe uklare, beklager det.

Figuren på neste side viser at til tross for betydelig økning av alternative energikilder de siste ti år, forble den prosentvise andelen av fossil energi konstant fram til 2012. Spørsmålet mitt er da: Kan vi da tolke det dit hen at nåværende alternative primære energikilder som for eksempel vind, jordvarme og sol kan betraktes som kun tilleggs-energi for en voksende befolknings økende behov for energi?
Riktignok har BP i disse dager kommet med nye data og prognoser fram til 2035/36 som viser at forholdet mellom fossil energi og bruk av alternativ energi, vann- og atomkraft blir noe mindre; redusert til rundt 80 prosent på fossil energi. New Policy-scenarioet viser noe mer positive tall hvor etterspørselen for alle energiformer øker, men andelen for fossile brensler synker fra 82 til 76 prosent innen 2035.
I begge prognosene er det betydelig økning av volumet for alle tre former for fossil energi. BP hevder at CO2-utslipp i denne perioden vil øke med 29 prosent frem til 2035 og det meste utenfor OECD-land øker. Det er klart at på sikt må jo noe gjøres – hvis vi skal gjøre noe med klimautfordringen.

Se på det totale energiregnskapet
Den viktigste utfordringen for å etterkomme FN sine anbefalinger, er å få ned CO2-utslippene. I dette scenariet kan en sette opp følgende fire forutsetninger:
• Klimaforandringene skyldes økende CO2-innhold i atmosfæren.
• Mer enn trefjerdedeler av all bruk av energi er fossil og den er hovedansvarlig for klimagassen CO2.
• Gass gir mindre CO2-avtrykk enn kull, henholdsvis ca. 3 prosent og 13 prosent.
• Alle former for primærenergi for varme og arbeid følger termodynamiske prinsipper og lover med tilhørende matematiske ligninger (jeg prøvde i mitt innlegg å forklare bruken av fossil energi uten å «forherlige» den, men vise til den utrolig effektive energiformen som bensin og diesel er (og enda mer for uran), og hva de kan utføre i forhold til deres volumer, som også skyldes lover innen termodynamikken).

Mitt utgangpunkt for å få ned CO2-utslipp er å gjøre et totalt energiregnskap. En mer energibevissthet i Norge vil gi betydelig mindre CO2-avtrykk. Overskuddsstrøm dannet av for eksempel ren vannkraft kunne vi sendt til Danmark og Tyskland, istedenfor å bruke den til varmekabler i oppkjørselen på hytta eller på et mulig OL i Oslo. Nordmenn bruker jo av og til energi som fulle sjømenn. Jeg står ved min påstand fra Svalbardposten 1/14, at «hele debatten vedrørende utslipp av CO2 er snudd fullstendig på hodet. Det er verken oljen, Statoil eller Store Norske som er verstinger. Det er vi – forbrukerne av energi – som er å laste». (Se også Matteus 7.3). Det er vi og vår levemåte som skaper behovene, og det er derfor vi som driver økningen i det fossile energiforbruket. Videre skriver Rotevatn i Svalbardposten 2/14: «Dermed må vi likevel stole på modige politikere. Raske og aggressive tiltak må til gjennom internasjonale avtaler som monner – og som svir for oss som er rikest». Den holdningen er etter min mening svært reaktiv. Med økende befolkningsvekst og krav om økt levestandard i u-land og i lys av en slags rekonvalesens etter finanskrisen i Europa og USA, er det lite trolig at bruk av fossil energi avtar de nærmeste 10-20 år.

Kan vi gjøre noe her oppe?
Da er mitt utgangspunkt hvorfor ikke ta tak i utslippene nå; «just do it»? Unis har et forskningsprosjekt med å lagre CO2 i undergrunnen, det er ikke symbolpolitikk eller «symbolforskning». Vår lille «just do it»-forskning rundt dette og de studenter vi utdanner kan bidra til en mer bærekraftig bruk av energi, ikke bare i Norge/Svalbard, men, om enn noe pretensiøst, også globalt for å få ned CO2-utslipp. Derfor er jeg sterkt uenig med Rotevatn når han skriver «hva vi foretar oss i Norge (for ikke å snakke om på Svalbard), er selvsagt musepiss i havet», en noe ignorant holdning. Skal vi tro Energy Technology Perspectives, skal CCS (Carbon Capture and Storage) ha en viktig rolle i fremtiden (20 prosent av reduksjonen av CO2 i forhold til referansescenarioet).

Rotevatn og likesinnede mener at Norge skal slutte med produksjon av fossil energi. Her er vi fullstendig på kollisjonskurs. Mitt standpunkt er at vi må forstå betydningen av å ha produsenter utenfor OPEC (organisasjon av oljeeksporterende land i Midtøsten, Venezuela, Angola, Algerie, med andre ord land vi stort sett ikke liker å sammenligne oss med når det gjelder styresett og menneskerettigheter). Antageligvis som det eneste landet på kloden ignoreres energisikkerhet av oss nordmenn. Kanskje først når vi begynner å venne oss av med vårt avsindige bruk av energi, kan vi forstå energisituasjonen i et mer globalt perspektiv. Nå kjører vi rundt i Teslaer og Porsche Cayenner samtidig som vi snakker om at vi må bli flinkere på energisparing og kutte ut olje- og gassproduksjonen på sokkelen.

I nåværende politiske klima er det utopi å vente på modige politikere. Derimot tror jeg lille Norge kan bidra med teknologi og forskning for å få en renest mulig produksjon av fossil energi ved for eksempel CCS. Faktisk har vel industrien tatt større ansvar her enn politikerne ved at for eksempel det utskjelte Statoil lagrer CO2 på Sleipnerfeltet i Nordsjøen. Istedenfor å legge ned olje- og gassindustrien og kullgruver på Svalbard kan Norge med sin betydelige undergrunns- og offshorekompetanse bidra til å få en forbedret bærekraftig produksjon av fossil energi. For hvordan utvinner vi kull mest mulig energieffektivt? Dette er Store Norske igang med. Hvordan kan vi minske utslipp fra kullkraftverk og lagre CO2? Prosjektet ved Unis CO2-lab, som kun går på lagringsdelen, ser vi på som en del av myndighetenes satsing på CCS i fremtiden. Nå vet vi selvsagt lite om fremtiden, og vi kan feile her oppe. Men det kan vi ikke tenke på. Vi må satse bredt og på mange fronter på en gang.

Joda, Unis og Svalbard er lite, men vi håper at noe av de kunnskapene vi oppnår kan gi input i modeller som kan bli viktige for lagringsbiter av CCS. Sintef har i disse dager kommet med ny, spennende forskning på nettopp hvordan minske utslipp fra kullkraft. Kan det testes her? Kan resultater fra det bli benyttet for eksempel i et land med en av de største globale CO2-punktkilder som Sør-Afrika? Her har Norge en mulig samarbeidspartner.

En annen mulighet er at gassen vi påtraff i Adventdalen kanskje på sikt kan brukes til noe energi­produksjon. Det vil gi mindre sot og mindre CO2-utslipp enn kull. Store Norske, Christian Michelsen Research og Sintef er i gang med å vurdere forskning på bruk av jordvarme her oppe. Det vil også være et musepiss i den globale sammenheng, men kan gi forskningsresultater for bruk andre steder. Vi må våge å være djerve, selv her på lille Svalbard. Vi må se etter muligheter – ikke begrensinger. Selv om det er langt frem. Og selv om veien fram mot et bærekraftig lav-energisamfunn unektelig ser kronglete ut.

Nøkkelord

Se bildet større

Konstant fossil brensel: Forbruk av energi i verden i form av millioner tonn oljeekvivalenter siden 1987 og fram til 2012. Grønn farge er olje, rød er gass, atomkraft er gul, vannkraft er blå, alternativ energi er oransje og kull er grå. Figuren viser at den prosentvise andelen av fossil energi er konstant fram til 2012. Denne trenden forandrer seg neppe i nær framtid, mener Snorre Olaussen. Grafen er fra BP sin rapport om energi forbruk i verden, som ikke skiller seg nevneverdig ut fra Det internasjonale energibyrået (IEA) sine tall. FOTO: BP

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!