Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Økoturisme versus bærekraftig reiseliv på Svalbard

Det er ikke slik at ikke-motorisert ferdsel nødvendigvis er mer miljøvennlig enn motorisert ferdsel, skriver forfatteren av kronikken. Her har et turistfølge pause ved Von Postbreen i Tempelfjorden. FOTO: Birger Amundsen

Kronikk:

Økoturisme versus bærekraftig reiseliv på Svalbard

Karl Våtvik påpeker i siste Svalbardposten viktigheten av at reiselivet på Svalbard må drive bærekraftig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.03.2016 kl 10:03

En samlet reiselivsnæring slutter opp om dette, i ord og praksis. Prinsippene bak økoturisme og bærekraftig reiseliv er i all hovedsak like, og det er viktig å påpeke at de rommer en bredde og et mangfold i måten man kan drive sin virksomhet på.

Wikipedia skriver blant annet dette om økoturisme: turisme der både tilrettelegger (reiselivsbedriften) og gjesten legger spesielt vekt på naturen og miljøet. Det er viktig at man ikke forbruker mer enn høyst nødvendig. Økoturisme er en form for turisme der målet er at det ikke skal bli noen negativ påvirkning på naturen eller kulturen på stedet en reiser til. Begrepet bærekraft og bærekraftig drift innen den norske økoturismen betyr en balansert drift der bruk (ikke forbruk) av naturen rundt oss er det ultimate mål. I samme åndedrag skal det være bærekraft for det samfunnet bedriften opererer i gjennom å bedre både områdets økologiske, kulturelle, sosiale og økonomiske forhold. Den norske definisjonen på økoturisme er: «Økoturisme er berikende natur- og kulturopplevelser, tilrettelagt av ansvarlige reiselivsbedrifter med omsorg for sine gjester, miljøet og det lokalsamfunnet de er en del av».

Når vi i reiselivet på Svalbard jobber med bærekraft, så gjør vi dette i tråd med definisjonen til UNWTO og Innovasjon Norge: «Et bærekraftig reiseliv ivaretar natur, kultur og miljø, styrker sosiale verdier og er økonomisk levedyktig.» Denne definisjonen inneholder omtrent de samme verdiene som i den norske versjonen av økoturisme. I praksis handler det om små og store tiltak som bidrar til at vi forbedrer oss, i hver enkelt bedrift og på reisemålet som helhet. Sporløs ferdsel, respekt for dyrelivet, beskyttelse av kulturminner, unngå tomgangskjøring og bruk av nyeste teknologi ved nyanskaffelser er eksempler på konkrete tiltak. Min påstand, i motsetning til synspunktene Våtvik synes å forfekte, er at det lokale reiselivet i all hovedsak opptrer i tråd med bærekraftprinsippene – også det store flertallet som ikke er sertifisert som økoturismebedrift.

Leverer vi troverdig på bærekraft?

Gjesteundersøkelsen fra 2015 bekrefter at vi har en høy grad av troverdighet hva gjelder bærekraft. 2.600 gjester forteller oss at tilfredsheten med opplevelsene, møtene med mennesker og natur og måten vi driver turismen på er i tråd med forventningene deres. Motoriserte og ikke-motoriserte opplevelser skårer begge deler høyt, og det virker som om gjestene opplever at disse sameksisterer knirkefritt i det tross alt enorme rommet vi opererer turistvirksomheten i på de sentrale deler av Spitsbergen (område 10). Gjestene oppsummerer med at vi i stor grad driver innenfor bærekraftige rammer, men at det også er rom for forbedringer.

Visit Svalbard legger i disse dager siste hånd på den lange prosessen for å oppnå «Merket for bærekraftig reisemål», der vi må dokumentere status langs bærekraftdimensjonen og sørge for å ha en plan for videre forbedring i alle ledd på reisemålet vårt. Kriteriene for å oppnå merket er i stor grad de samme som kriteriene for å bli økoturismebedrift. Det handler om noen overordnede prinsipper kombinert med konkrete krav. Vi opplever at bedriftene som driver turisme på Svalbard i dag i høy grad respekterer disse prinsippene og søker å levere ekte og autentiske opplevelser som hensyntar ivaretagelse av naturgrunnlaget, lokalsamfunnets sosiale verdier og ikke minst lønnsomhet og helårs arbeidsplasser.

Ulike sertifiseringer

Økoturisme er bare én av flere muligheter for å miljøsertifisere seg som reiselivsbedrift i Norge i dag. Men det er definitivt ikke slik at man må være sertifisert økoturismebedrift for å drive bærekraftig. Det vises ofte til ikke-motorisert ferdsel når man snakker om økoturisme, der dette også er et krav. Det betyr ikke at motorisert turisme ikke er bærekraftig eller sågar miljøfiendtlig, slik man ofte kan få et inntrykk av. Økoturisme er heller ikke en mer høyverdig måte å drive turistvirksomhet på – men det er én måte blant mange, som fungerer for noen og som på sitt vis bidrar til mangfoldet av turismen.

Ei heller er det sånn at ikke-motorisert ferdsel nødvendigvis er mer miljøvennlig enn motorisert ferdsel. Skigåere skal gjerne transporteres ut i terrenget, hunder må få fôr, høy og medisiner transportert fra fastlandet og kajakkpadlere vil ha tilbringertjeneste med båt. Økoturismebedrifter på Svalbard har dessuten et unntak fra regelverket, som gjør at de kan ha motorisert hente- og tilbringertjeneste, noe som trolig har et logisk rasjonale – selv om det er et paradoks.

All turisme setter avtrykk, med eller uten bruk av motor. Vår felles utfordring er å gjøre dette fotavtrykket så lite som mulig gjennom stadig å forbedre måten vi leverer opplevelsene på. Ett konkret tiltak som spesifikt de lokale skuteroperatørene gjør er å erstatte gamle snøskutere med nyere typer, og som gjennom forbedret teknologi gir lavere forbruk av drivstoff, reduserer utslipp og avgir mindre støy. Stadig flere bedrifter i Longyearbyen velger å miljøsertifisere seg og da hovedsakelig som ISO, Svanen eller Miljøfyrtårn. En positiv og ønsket effekt av sertifiseringene er at de i seg selv bidrar til økt oppmerksomhet og bevissthet rundt ivaretagelse av ressursgrunnlaget vi lever av. Det samme gjelder det omtalte «merket for bærekraftig reisemål».

Motorisert og ikke-motorisert?

I dag drives motorisert og ikke-motorisert turisttrafikk side om side på Svalbard, og noen steder råder ikke-motorisert ferdsel grunnen alene. Dette er slik det skal være, og noe et samlet reiseliv støtter opp om. Vi opplever få konflikter blant medlemmene i Reiselivsrådet om dette, og mange driver sågar med begge former for aktivitet i sin bedrift.

At det kun skal drives ikke-motorisert turistferdsel på Svalbard er i beste fall urealistiske svermerier basert på en misoppfatning om at motorisert ferdsel i seg selv er ødeleggende for miljø og dyreliv. Måten blant annet skuter- og båttrafikken drives på i dag er forsvarlig, styrt gjennom felles retningslinjer og underlagt strenge regler og kontroll. Dette er ønsket og lovlig aktivitet, og den eneste realistiske måten man kan ta et større antall gjester ut i villmarka på per i dag. Det eksisterer dessuten svært få overtramp fra reiselivet i forhold til miljø- og kulturminnevern og konfliktene mellom organisert turisttrafikk og dyreliv er tilnærmet ikke-eksisterende, ifølge sentrale forvaltningsorganer.

Spennvidde – takhøyde - respekt

Det må være spennvidde i opplevelsene på Svalbard og vi har store områder å spre turiststrømmen på. Gjennom fellesorganer som Svalbard Reiselivsråd finner vi kompromissene som gjør at reiselivsbedriftene kan drive den type virksomhet som nettopp de ønsker, og som samtidig ivaretar gjestenes ønsker, behov og forventninger. Innenfor dette rammeverket må det være takhøyde for meningsutveksling, uenighet og tidvis strid. Men en forutsetning for samarbeid er at man må ha respekt for at reiselivet er sammensatt. Det er de ulike elementene som utgjør en helhetlig næring som leverer troverdig og som gjennom stort nok volum og lønnsom drift bidrar til at lokalsamfunnet i Longyearbyen opprettholdes.

Visit Svalbard jobber for at reiselivet som helhet skal levere så miljøvennlig som mulig, uansett hvilken type opplevelse, produkt eller tjeneste som tilbys. Dette kan man gjøre som økoturismebedrift – eller ikke. Det er ikke sertifiseringen virksomheten har som definerer dette, det er måten du driver butikken din på. Jeg er trygg på at det store flertallet av medlemsbedriftene i Svalbard Reiselivsråd er seg dette bevisst. Gjennom næringens felles initiativ, spesielt masterplanen og bærekraftprosjektet, har alle bedriftene forpliktet seg til å bidra til en videre utvikling i mer miljøvennlig og bærekraftig retning. Vi er ikke perfekte – men vi er på vei i rett retning.


Ronny Brunvoll
Reiselivssjef, Visit Svalbard

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!