Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

NP og Svalbardmeldingen

Et sterkere faglig vertskap i Ny-Ålesund (bildet) kan bringe med seg mange positive konsekvenser, skriver Jan-Gunnar Winther. FOTO: Birger Amundsen (arkiv)

NP og Svalbardmeldingen

I de to siste utgavene av Svalbardposten er det rettet kritikk mot Regjeringens foreslåtte organisering av virksomheten i Ny-Ålesund.

Tekst:

Publisert:

I de to siste utgavene av Svalbardposten er det rettet kritikk mot Regjeringens foreslåtte organisering av virksomheten i Ny-Ålesund. Det hevdes blant annet at Norsk Polarinstitutt gis ansvaret for Ny-Ålesund. Det er derfor grunn til å minne om at Polarinstituttets rolle blir å følge opp den forskningsstrategien Norges forskningsråd skal utarbeide. Det er Klima- og miljødepartementet (KLD) som overtar ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Kings Bay AS.

Noe av kritikken rettes også mot Norsk Polarinstitutt og den mulig dobbeltrollen instituttet kan få som et direktorat med oppgaver tilknyttet både rådgivning og forskning. I dette leserinnlegget ønsker jeg først og fremst å kommentere det som gjelder instituttets mandat og roller. Dette gjelder generelt, men også for instituttets aktivitet i Ny-Ålesund.

Men først; ansvaret for oppfølging av Regjeringens foreslåtte endringer av organiseringen i Ny-Ålesund ligger hos berørte departement. Både Kings Bay, Forskningsrådet og Norsk Polarinstitutt har kommet med innspill og synspunkt i prosessen forut for framleggelse av meldingen, men disse institusjonene har ikke inngått i det interdepartementale arbeidet. Som direktorat under KLD vil Polarinstituttet utføre de oppdrag vi får. Nå avventer vi Stortingets behandling av meldingen og forholder oss til det som blir besluttet der.

Stortingsmeldinga for Svalbard er lagt fram med forslag om at Kings Bay AS skal overføres fra Nærings- og Fiskeridepartementet til Klima- og miljødepartementet. Grepet med å samle de viktigste norske aktørene i Ny-Ålesund under ett og samme departement, er for å styrke den norske faglige vertskapsrollen. Etter min mening er dette positivt både for å ivareta norske interesser og for de utenlandske forskningsinstitusjonene som har aktivitet i Ny-Ålesund ved at man styrker forskningskoordineringen. Et svært sentralt forslag i meldingen er at Norges forskningsråd skal utarbeide en forskningsstrategi for Ny-Ålesund og en for Svalbard. Det betyr at Forskningsrådet – og ikke Polarinstituttet – får ansvaret for å utarbeide prioriteringer av forskningen i Ny-Ålesund. Disse prioriteringene blir så retningsgivende for alle som ønsker å forske der. Polarinstituttet skal ifølge forslaget implementere og følge opp forskningsstrategien.

For å unngå misforståelser er det viktig å understreke Norsk Polarinstitutts rolle som direktorat under KLD, med ansvar for rådgivning til myndighetene og samtidig med egen forskningsaktivitet. Denne ble nedfelt i Stortingsmelding 42 om norsk polarforskning (1992-93), som gir klare anvisninger til instituttet: «Som sentralinstitutt skal Norsk Polarinstitutt ha kompetanse for å kunne foreta helhetsvurderinger og være rådgiver overfor sentralforvaltningen innen forskning, forvaltning og kartlegging i polarområdene, også innen fagfelt hvor instituttet ikke selv har direkte utførende forskning eller kartleggingsoppgaver.» Det betyr at Norge har valgt en modell, på linje med mange andre land, hvor staten ønsker å ha et sentralt organ som besitter bredde- og spisskompetanse på en rekke felt.

Instituttet har ikke forvaltningsmyndighet i Arktis, men vi er aktive som rådgivere. Å ha et nasjonalt institutt som har så grundig kjennskap til polarområdene som det Norsk Polarinstitutt har – på forskjellige fagfelt – er absolutt en fordel. Kunnskap kan effektivt settes sammen på en god måte, enten det er fra logistikk og operasjoner, forskning, miljødata eller kart. Men selv om instituttets egen forskning er av høy kvalitet og har utstrakt samarbeid med andre norske og utenlandske forskningsinstitusjoner, må vi som rådgivere spille på et enda større spekter. Våre miljøforvaltningsrådgivere benytter seg derfor av tilgjengelige forskningsresultater fra mange forskjellige forskningsinstitusjoner, ikke bare vår egen.

I tillegg til et mandat som inneholder både forvaltningsrådgivning og forskning, har Polarinstituttet også ansvaret for en del viktig infrastruktur og logistikk i Arktis og Antarktis. Dette er infrastruktur som benyttes av flere fagmiljøer enn instituttet selv. Eksempler på dette er forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land og det nye forskningsskipet Kronprins Haakon. Det er instituttets plikt og ansvar å drive denne infrastrukturen i henhold til vårt samfunnsoppdrag.

Oppdragene til Norsk Polarinstitutt kommer primært via årlige tildelingsbrev fra departementet. Det betyr at instituttet skal skaffe til veie kunnskap som det norske samfunn etterspør, enten fordi Norge skal forvalte miljøet i Arktis og Antarktis eller fordi Norge skal spille inn kunnskap til internasjonale prosesser. Dette kan være i fora som FNs klimapanel, Arktisk Råd eller Antarktistraktaten.

Som statens hovedorgan for å ivareta norske interesser i polarområdene, er det meningen at instituttet med den nye rollen skal bidra til å styrke den norske vertskapsrollen i Ny-Ålesund. Et sterkere faglig vertskap i Ny-Ålesund kan bringe med seg mange, positive konsekvenser for et samlet norsk og internasjonalt fagmiljø i årene framover. Polarinstituttet vil legge seg i selene for at det skal skje.

Naturligvis kan Polarinstituttet også kan tråkke feil, ingen er ufeilbarlig. Men vi er svært bevisst på at vi har flere roller og forsøker etter beste evne å håndtere de på en ryddig måte.

Jan-Gunnar Winther,

direktør Norsk Polarinstitutt

Siste nytt i Leserinnlegg

Isbjørnangrepet  i 1995

« Vi var litt eldre og veldig heldige».

Et spark nedover

«Når man leser arbeidsgivers egen versjon inne i avisa fikk jeg ikke den til å stemme overens med forsiden».

Kritisk journalistikk?

«Jeg prøvde etter beste evne å forklare journalisten at dette ikke stemte helt med virkeligheten, men da avisen kom ut, var denne historien slått stort opp på forsiden».

Peder Åsmund Pedersen til minne

Ble født på Blomstrandhalvøya i 1930.

«Etter mine begreper er de siste tiårenes essens nå i ferd med å bli et særs dårlig brygg».

Minneord

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!