Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Noen tanker ved årets slutt

Noen tanker ved årets slutt

Tekst:

Publisert:

Vi har avsluttet en viktig og krevende prosess med å få i havn et ansvarlig budsjett for 2013 innenfor rammen fra staten på 146 millioner kroner. I år ser vi klare endringer, grunnet Administrasjonsutvalget (AU) og lokalstyret sine drøftinger rundt vår stramme økonomi, og ikke minst SNU-prosjektet som er satt i gang: Styrene i foretakene (Kultur og fritid, Oppvekst og Bydrift) leverte mye strammere søknader om tilskudd for 2013. Slik har de vist at de deler det ansvaret vi står overfor. I tillegg til dette, har AU gjort endringer som ytterligere strammer inn budsjettene i 2013, både i foretakene og i Longyearbyen lokalstyre (LL).

Samtidig har vi ansvar for tilstrekkelig kvalitet og bredde i tjenester, akseptable rammevilkår for næringslivet, og ikke minst en brukerfinansiering som våre innbyggere kan klare. Utfordringer og muligheter hånd i hånd.

Ifølge pris- og lønnsindeksen, øker prisene her nord som i resten av landet. Vi ser ennå få lokale effekter av finanskrisen i Europa, men vi må likevel ikke se bort fra den. Velferdstilbudene er mange, men de er også viktige da vi ikke har alternativer til det vi skaper selv. Arktisk infrastruktur koster fremdeles skjorta, og en gledelig økning i barneantallet krever fokus, slik at vi sikrer fremtiden også for de unge.

I 2012 satte vi opp en paviljong til SFO og første klassetrinn, som økte lærings­arealet. Vi startet året med å åpne en ny barnehageavdeling, og har dermed sikret full barnehagedekning også i 2013. I tillegg har vi bygd verdens første arktiske klatretårn, og slik sikret ytterligere bredde i utendørstilbudet til barna. Dette er positivt for våre unge, deres foreldre og nærings­livet som er avhengig av et stabilt samfunn og velferdsgoder.

Vi fikk også på plass en ny kullavtale som sikrer kulleveranser til 2025, og en ny prisavtale som gjelder til 2018. Kullprisen for 2013, samt lønns- og prisstigning, gir en økning på 10 øre per kilowattime for strømmen i 2013. Men etter innspill blant annet fra næringslivet til vår nye næringskomité, har AU og lokalstyret begrenset økningen utover 10 øre. Vi ser at næringslivet spesielt og brukere generelt opplever prisnivået som utfordrende. Det var også innspill fra næringslivet som gjorde at vi begrenset ytterligere økning på veigebyr for lastebil. Veigebyret forblir dermed på 2012-nivå også i 2013.

Svalbardbudsjettet viser at også statlige myndigheter er klar over utfordringene ved drift og vedlikehold av infrastruktur i Arktis. De beskriver forholdene som «spesielt krevjande». Det stemmer. Når det gjelder vedlikehold og etterslep, ser vi nå gjennom ny forvaltningsrevisjonsrapport at vi har tilfredsstillende planleggings- og styringssystemer for forvaltning, drift og vedlikehold av eiendom. Dette er gode nyheter for trygg forvaltning også av etterslep. Gjennom våre systemer, vet vi når vi må sette inn tiltak for å sikre at etterslep ikke går ut over sikkerheten i samfunnet, noe vi også har gjort når vi prioriterer å sikre fundamentene i en del boliger i 2013. Samtidig har vi noen områder der etterslepet er markant, men ikke medfører samfunnsmessig risiko.

I søknaden til Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i fjor, var vi tydelige på at vi mener det er grenser for hvor langt vi kan brukerfinansiere arktisk infrastruktur. Det tydeliggjør vi i dette budsjettet da vi ikke lar våre innbyggere dekke kostnaden det vil medføre å sikre brofundamentene våre, som følgelig utsettes. Alternativet kunne være å sikre brofundamentene innenfor dagens rammer, men det vil gå utover andre velferdsgoder samfunnet trenger. Vi ønsker med andre ord kontroll og balanse mellom en utfordrende infrastruktur, og omsorg for samfunn og innbyggere vedrørende vedlikehold. Vi har utvist ansvar, og samtidig viser vi at vi nærmer oss en øvre grense for brukerfinansiering. Søknaden til JD i fjor (og i år), sammen med budsjettet for 2013, viser hvor vi mener denne grensen går.

En annen prioritering i 2013 er oppvekstsektoren, som med noe strammere rammer likevel ikke gir kutt i tilbud. I tillegg til lokal prioritering, vet vi at store variasjoner i barnetall gir behov for en økonomisk buffer for å sikre at skole og barnehagetilbudet ikke vil lide ved plutselige endringer. Dette har vi også brakt frem for JD i årets søknad.

I Longyearbyen er kultur viktig som alternativ til helse og omsorg, siden vi ikke er et livsløpssamfunn. Vi etablerte en ny stilling innenfor kultursektoren i 2012 og ser at denne stillingen har sikret tilgang til scene og øvingsarena for alle våre frivillige lag og foreninger innenfor vårt brede kulturliv. Kultur har snevrere rammer, men vil være i stand til å holde et solid nivå også i 2013.

I 2012 har vi fått til en styrking av helsesøster- og psykologtilbudet i Longyearbyen. Vi har også gledelig fått til «Friskliv Longyearbyen», et samarbeid mellom Longyearbyen sykehus og LL. Prosjektet gir tilbud til personer som ønsker hjelp til en friskere livsstil.

Vi startet i 2012 en prosess for å vurdere bredde og kvalitet i lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenestetilbud i Longyearbyen (SNU). Prosessen er i gang, og vi ser noen resultater allerede: Eksempelvis strammere budsjettsøknader, og at vi nå finansierer SFO bedre i forhold til andre kommuner ved å øke prisene til et mer kostnads­relevant nivå – dog fremdeles lavere enn fastlandet. Vi vil jobbe videre med SNU i løpet av 2013 med fokus på økonomi, kvalitet, bredde og omfang av tjenester og modell for styring.

Av et budsjett på 146 millioner, reises det for 3,7 millioner kroner i 2013. Vi drifter et samfunn på Svalbard, et samfunn svært avhengig av sentral samhandling og langt fra fastlandet. Overordnet ønsker vi lavere turnover i LL, og kompetanseutvikling er med på å sikre dette. Kompetanse er også nødvendig for samfunnssikkerhet og kvalitet i tilbudene våre på alle nivå i organisasjonen, fra energiverk til barnehage. Dette krever at man reiser og betaler kursavgift når det er nødvendig. Vi skal selvfølgelig vurdere at de reiser og kurs som foretas, har relevans for lokalsamfunnet. Samtidig må vi akseptere at å drifte et samfunn langt fra fastlandet krever sitt, inkludert reising.

Fremtiden vår avhenger av velferd, tilstrekkelige rammevilkår og god forvaltning av tjenester og næring på alle nivå. I tillegg trengs avklaring på store spørsmål som fremtidig energitilgang og rammevilkår for vårt samfunn. Vi må stille oss en del viktige spørsmål i spennet mellom økonomi og samfunn i Longyearbyen:

– Hva betyr kultur for turnover, samfunn og næringsliv?

– Hva betyr kvalitet i skole og barnehage for vårt robuste familiesamfunn?

– Hva betyr kvalitet i teknisk infrastruktur for opplevelsen av å leve i et trygt samfunn?

– Hvordan få til flere partnerarbeidsplasser i Longyearbyen?

– Hvordan ivareta behovet for økt velferd hos våre innbyggere, og behovene til næringslivet uten å risikere økning i skatt?

Med dette takker jeg Longyearbyens politikere for utmerket innsats i 2012. Jeg takker også hver og en av Longyearbyens befolkning for et spennende og viktig år. Jeg gleder meg til å dele 2013 med dere alle sammen.

Christin Kristoffersen
Lokalstyreleder i Longyearbyen

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!