Nav og Svalbard

Nav forvalter Norges rikdom. Folketrygden. Det er helt legitimt at folk og samfunn også på Svalbard har noen forventninger Nav må leve opp til. Vi skal ikke lokalt på Svalbard avvise noen. De som har krav på noe skal få det de har krav på.

Svalbard er fremdeles annerledes fra øvrige deler av Norge. Ikke bare er vi geografisk langt unna resten av verden, men vi har mange spesielle særegenheter. Lovverk som ikke gjelder, bare delvis gjelder, eller bare gjelder her. Aktører på Svalbard trenger kjennskap til samfunnet her for å lykkes.

Min erfaring, etter seks år som ansvarlig for driften av Nav-avdelingen på Svalbard, er at man hele tiden lærer noe nytt om svalbardregler.

I Nav, der mye av forvaltningen foregår på fastlandet, er svalbardavdelingen ofte et kompetansekontor som veileder fastlandskontorer. 19.000 Nav-ansatte fordelt på 600 enheter vil aldri lære seg Svalbard. Det er svalbardkontoret og den ansatte her som må opprettholde garantien om at Nav kan svalbardregler.

Gode relasjoner med Longyearbyen sykehus, skattekontoret, lokalstyre og arbeidgiverne generelt er avgjørende. Nav har behov for tillit fra mange aktører. Regelmessig, daglig, er det kontakt mellom Nav og dyktige personalfolk hos arbeidsgivere. Store Norske, Unis og Spitra, Svalbardbutikken, LNSS, ISS med flere. Alle vet hvor de kan ringe. I lag løser vi ting lokalt, med å bruke lokalkunnskap. Kontinuiteten tjener samfunnet i denne anledning.

Noen ganger har det ført til at folk og deres familie slipper å flytte fra øya, de får det tilbudet og oppfølgingen de har krav på her.

Det er med stor ydmykhet og en god porsjon stolthet jeg noterer på sosiale medier og «på gata» at folk føler de får hjelp når de oppsøker sitt lokale Nav-kontor på Svalbard. Det har vært mange gode tilbakemeldinger den senere tiden. Kontoret oppnådde også en veldig god score i Nav-sammenheng under sist befolkningsundersøkelse: 4,9 av 6.

Derfor noterte jeg til min store glede at lokale politikerne bidro til at Nav lokalt på Svalbard ble værende. Jeg tror de fleste har forståelse for at selv om jeg er lojal mot Nav, så argumenterte jeg internt og eksternt mot ledernes planer om å legge ned kontoret. Det sto rett og slett ikke i stil med behovet samfunnet på Svalbard har og utfordringene man står overfor.

Nå har jeg fått beskjed om at de ikke husker muntlige avtaler og at kontrakten som ikke eksisterer ikke forlenges utover sommeren 2016. Hvor er rasjonaliteten i dette?

Nå er mitt håp at lokale politikere og lokalstyres administrative ledelse undersøker signalene fra samfunnet på Svalbard og tør stille spørsmål til Nav sentralt og polar-avdelingen i Justisdepartementet om måten dette håndteres på. Hvor er det rasjonelle i avgjørelser som tas?

Jeg setter min lit til fornuften og at lokale politikere er enig i at enkelte avgjørelser bør tas lokalt. Korrekte avgjørelser bør trumfe personlig prestisje.

Og hvis ikke, så forlater jeg og min familie Svalbard med gode minner og et hevet hode.

Arnt Vegar Jensen
Longyearbyen