Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Mørkets fyrster med påskrudd lys

Mørkets fyrste: Perlemorfisken er cirka fire centimeter lang, men for dyreplankton er den en fryktet drapsmaskin der den kommer opp fra dypet med «blålyset» på. Lyset (eller morild som det heter) brukes til å lokke byttedyr, gjøre seg usynlig for fisk som kommer nedenfra, lokke til seg make og skremme rovdyr. FOTO: Marine Cusa (UiT)

Kronikk:

Mørkets fyrster med påskrudd lys

I polarnatten tar de seg en titt opp i overflaten – vi traff dem i Kongsfjorden i år.

Tekst:

Publisert:

Etter flere års arbeid med polarnatt og mørketid, liker vi å tenke på oss selv som mørkets fyrster. Men virkelige mørkets fyrster lever ikke på land, men langt nede i dypet. Og i polarnatten tar de seg en titt opp i overflaten – vi traff dem i Kongsfjorden i år!

Det er et mylder av liv i havet gjennom den mørke polarnatten. Dyreplankton gjennomfører døgnmigrasjoner over store dyp som følge av endringer i lys vi mennesker ikke er i stand til å se. Månen påvirker døgnrytmen til store og små, og en rekke hoppekreps, tanglopper, krill og ikke minst polartorsken utnytter mørket til reproduksjon. Og midt i blant all denne vellysten trer mørkets fyrster frem fra dypet – flekket perlemorfisk (Argyropeleceus hemigymnus) og laksesild (Maurolicus muelleri). Perlemorfisken er forøvrig aldri tidligere observert på Svalbard!

Begge disse to fiskene tilhører perlmorfiskfamilien og finnes typisk langt nede i dypet. Et annet karakteristisk trekk er at de har lysorganer (fotoforer) som gir fra seg lys, eller rettere sagt morild. Morild finnes hos mange forskjellige organismer, alt fra små enkeltcellede dinoflagellater, hoppekreps, ribbemaneter og krill. Fenomenet er spesielt vanlig i mørke miljøer, som på nede på store dyp. Og ikke minst i den mørke polarnatten. Mens flekket perlemorsfisk har avlange teleskopøyne, har laksesilda store runde øyne. Felles for begge artene er at de har runde lysorganer (lykter) i rader på hver side av buken som lyser grønt i mørket.

En svært spennende og interessant observasjon vi har gjort gjennom våre studier av mørketiden, er at dypvannsfisker ser ut til å trekke opp mot overflaten i ly av mørket. Dette gjelder en hel rekke fisk, men få er så spektakulære som perlemorsfiskegruppen som perlemorfisk og laksesild. Ikke bare trekker de opp i overflaten, de kommer med påskrudd «lys» for å ta kysten og overflaten i nærmere åsyn. Lyset er altså morild, og er deres hemmelige våpen både som forsvar mot rovdyr og ikke minst lokkemiddel ovenfor byttedyr. Mulig er det også en effektiv måte å kommunisere med artsfrender i mørket, for eksempel på jakt etter en partner? Overfor rovdyr kan et blinkende lys både gjøre at de ser større ut og ikke minst forvirre en potensiell angriper. Samtidig er det mange byttedyr som lar seg lokke av lys. Mange husker sikkert den store monsterfisken med blinkende lanterne hengende foran hodet og med en munn full av store skarpe tenner? I virkeligheten er disse fiskene små, selv om de sikkert er både skremmende og fremstår som monstre for en liten hoppekreps. Men det viktige i denne sammenhengen er ikke så mye hvorfor de har lys, men det faktum at vi finner de på grunt vann. Og ikke minst at observasjonen av flekket perlemorfisk er den første som er rapportert fra Svalbard!

Siste nytt i Leserinnlegg

Isbjørnangrepet  i 1995

« Vi var litt eldre og veldig heldige».

Et spark nedover

«Når man leser arbeidsgivers egen versjon inne i avisa fikk jeg ikke den til å stemme overens med forsiden».

Kritisk journalistikk?

«Jeg prøvde etter beste evne å forklare journalisten at dette ikke stemte helt med virkeligheten, men da avisen kom ut, var denne historien slått stort opp på forsiden».

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!