Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Minneord

Kjell Jan Nygård til minne.

Tekst:

Publisert:

Kjell Jan Nygård var født på plassen Nygård i Ballangen 3. september 1939, og vokste opp der med sine foreldre og to eldre søsken til skolepliktig alder. Da flyttet familien til Mo i Rana, hvor Kjell begynte på folkeskolen. Faren døde tidlig, og Kjell ble naturligvis nært knyttet til sin mor. Kjell var musikalsk og spilte gitar i ungdomsårene. Etter endt skolegang ble det til at Kjell reiste til sjøs, slik gutter på hans alder fra Helgeland ofte gjorde dengang. Hans eldre bror var sjømann og kunne vel være et forbilde for den unge Kjell. Etter å ha prøvd sjølivet var det friluftsliv og Svalbard som lokket i det fjerne. Og etter hvert skulle Svalbard bli en betydelig del av Kjell sitt liv og virke, først gruvedriften og siden oljeletingen.

Kjell Jan Nygård kom til Longyearbyen på Svalbard første gang våren 1963, og da til Store Norske Spitsbergen Kulkompani, hvor han arbeidet i gruvene til senhøsten samme år. Han kom tilbake i Longyearbyen i 1965 og arbeidet i gruvene der til våren 1970. Kjell fortalte at han en tid jobbet på en strosse som gikk cirka 120 meter innover i fjellet, og hvor det på det laveste var en arbeidshøyde på bare 57 centimeter. Der var det ikke mulig å bruke jernstempel, men på grunn av den lave høyden måtte de bruke tre-props. Dette var ikke et ufarlig arbeid. Under sprengings-arbeidene i en gruve var Kjell uheldig. Han skadet det ene øyet og mistet tre fingre på venstre handa. Etter det kunne Kjell ikke ta noen grep på gitaren. Tiden da Kjell var sykmeldt utnyttet han godt til mange fine turer med sin båt med påhengs-motor rundt om på vestsiden av Spitsbergen. Som den friluftsmannen han var, ble Kjell med på å starte Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening. Han virket som kasserer og formann i foreningen til våren 1970. Han var denne tiden også med og stelte i stand til et årlig stort arrangement med middag som kokkene på Stormessa i Longyearbyen fikk ansvaret for å lage. Middagen bestod av gås, som Kjell hadde skutt tidligere på sommeren. Og gjestene var over 80 i tallet.

Fra våren 1971 arbeidet han i oljeselskapet Fina, og reiste da fra Tromsø til Svalbard med isbryteren «Norhope» for å være med på Fina-gruppens aktiviteter på Hopen og Edgeøya. Kjell var med på ilandføringen av alt utstyr, og han var selskapets radiomann under Fina-gruppens første oljeboring på Svalbard, og det sør på øya Hopen i 1971. I 1971-1972 overvintret det to vaktmenn på strandbasen «Fina-Bravo» i Russebukta på Edgeøya, hvor Kjell var en av dem. Han fortsatte så etter det under Fina-gruppens oljeboring på Edgeøya sommeren 1972 - og til sene høsten der det året. Våren 1973 ble Kjell igjen med Fina oppover til Svalbard. Etter en strabasiøs tur fra Tromsø la «Norhope» til ved iskanten i Storfjorden utenfor Russebukta på Edgeøya 24. mars. Kjell og to arbeidskamerater trasket da innover isen som en «fortropp», og det ble et hjertelig gjensyn med de som hadde overvintret som vaktmannskap på «Fina-Bravo» det året, i 1972-1973.

Sommeren 1973 boret Fina-gruppen et vel 3.000 meter dypt hull nord på Hopen, hvor Kjell fikk stillingen som administrativ assistent til boresjefen. Kjell var dyktig og ærekjær. Han hadde god orden og en pertentlig oppfølging, og var godt likt. Etter denne boringen var Kjell og en kollega fra Tromsø vaktmannskap for Fina-gruppen på strandbasen «Fina-Charlie» i Braastadskardet nord på Hopen i 1974-1975.

Etter tiden i Fina, med oljeleting på Svalbard for Fina-gruppen, jobbet Kjell en tid i Tromsø - før han så reiste til Sør-Norge der han arbeidet som selvstendig konsulent for flere oljeselskaper. Han var også ansatt i oljeserviceselskapet Petcon, før han ble pensjonist. Kjell bodde en tid i Kristiansand etter at han flyttet til Sør-Norge, men de siste 35 årene bodde han i Stavanger-området. Han hadde mange gode venner, og hans Svalbard-venner og deres familier stod ham nær.

Kjell kjempet tappert mot kreft i mange år. Utrolig nok kom han suksessfullt gjennom hele fire kreftformer, men så for et par år siden fikk han på nytt konstatert kreft - med spredning. Han hadde godt mot og godt humør helt til det siste, selv om han over tid har visst hvilken vei dette gikk, imponerende! Tross kreften, døde Kjell av hjerteinfarkt om morgenen den 27. oktober 2014.

Hvil i fred, Kjell, og takk for godt vennskap i alle år!

Jarle, Nicolai og Per

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!