Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Milliardverdier fiskes i Svalbardsonen

Større fangst: Snøkrabben blir sannsynligvis entallrik art ved Svalbard, men inntil videre er det torsk og reker som vil være de viktigste ressursene, mener forfatterne av denne kronikken. FOTO: Geir Barstein

Kronikk:

Milliardverdier fiskes i Svalbardsonen

Få, om noen steder i landet vårt ser vi de store trålerne i aksjon så nær land som fra Longyearbyen.

Tekst:

Publisert:

I mørketiden er lysene fra reketrålerne i Isfjorden synlige omtrent hele tiden. Og fra den gode utsikten i stuen i Gruvedalen slo det meg at omfanget av dette fisket måtte tallfestes og beskrives. Sammen med en rekke kompetente kolleger på Unis, i Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet, som har tilgang til de rette datakilder, har vi laget en vitenskapelig artikkel om Svalbardfiskeriene som nylig ble publisert online av Polar Science. Siden det nå er interesse for fiskerivirksomhet i Longyearbyen, mener vi våre resultater har interesse for andre enn våre fagfeller.

Våre datakilder er Fiskeridirektoratets databaser der det siden 1980 finnes tall på landet fangst fordelt på art, mengde, verdi og fangstområde for hele det norske fiskeriet. Fra 2005 finnes disse dataene tilgjengelig på Fiskeridirektoratets nettside. Fiskeriovervåkningssenteret i Fiskeridirektoratet har siden begynnelsen av 2000 data på hvor båtene over 15 meter befinner seg og fisker til enhver tid.

Siden 1980 er det landet nesten 5 mill. tonn fisk og skalldyr fra Svalbardsonen (Fiskevernsonen rundt Svalbard som Norge opprettet i 1977), til en samlet nåverdi av 27 milliarder kroner, eller ca. 800 mill. kroner pr. år. Svalbardfiskeriene utgjør dermed cirka fire prosent av de samlede fiskeriene i Norge (førstehåndsverdi cirka 22 milliarder kroner i 2014). Vår analyse viser imidlertid varierende, men økende fangster av verdifull bunnfisk som torsk og hyse i de senere årene. Økningen i torskefisket mener vi har sammenheng med varmere hav på vestsiden av Svalbard som gjør det mulig for torskefiskene å oppsøke farvannene vest for Svalbard om sensommeren og høsten for å beite. Vi viser gjennom sammenstilling av temperaturmålinger fra årlige repeterte observasjonssnitt vest for Svalbard og i åpningen av Isfjorden, at sjøtemperaturen i aktuelle dyp for torskefisk har variert gjennom årene, men samtidig vist en klart stigende trend siden 1980. De siste årene har torskebestanden vært rekordstor, og dette kan også ha betydning for spredningen nordover.

Se bildet større

Sporing: Oversikten viser plott fra fiskefartøy over 15 meter i fart fra 1 til 5 knop, altså under fiske, for årene 2006-2008.


Samtidig ser vi en viss nedgang i rekefiske. Dette mener vi har sammenheng med dårligere lønnsomhet i dette fisket. Vi har også sett en viss forflytning av reker østover i Barentshavet og inn i russisk sone i senere år, noe som også kan ha påvirket fangstratene og dermed interessen for å fiske reker. Det er bare noen få store havgående reketrålere igjen, men disse er til gjengjeld veldig eff-ektive fangstmaskiner.

Det største fisket i volum i Svalbardsonen var nok sommerloddefisket som foregikk øst og nord av Hopen, med årlige fangster opp i hele 737.000 tonn. Dette fisket ble stoppet på midten av 90-tallet som del av en forvaltningsstrategi der lodde er mat for torsk, og der det skal være 95 prosent sannsynlighet at minst 200.000 tonn lodde kommer inn til kysten av Finnmark for å gyte før det åpnes for et eventuelt loddefiske.

Vi har også sammenstilt data som viser skjellskrapereventyret etter haneskjell ved Moffen på slutten av 80–tallet. Dette var et klondykepreget fiske der mange investerte betydelig. Blant annet kom flere store nybygde båter inn i fisket i årene 1986-87. Med en stor tilførsel av skjellmat til markedet falt prisene og lønnsomheten i fisket kollapset. Flere gikk konkurs, og den siste båten ble solgt ut av fisket på midten av 90-tallet. En av de nye spesialbygde båtene, «Concordia», er fortsatt i fiske ved New Foundland. Hver båt kunne operere flere tonn tunge skjellskraper som lagde betydelige spor på havbunnen, og på de mest høstede feltene er det fortsatt tydelige spor etter aktivitetene som foregikk for snart 20 år siden.

Vi diskuterer også muligheten for at nye arter kan gjøre seg gjeldende i Svalbardsonen. Øst av Hopen er det allerede kommet i gang et fiske med teiner etter snøkrabbe. I 2015 ble det landet cirka 13.600 tonn snøkrabbe til en verdi av cirka 250 millioner kroner av norske og utenlandske fartøyer. Snøkrabben kommer mest sannsynlig vandrende østfra, og vil trolig spre seg i de kalde farvannene og fjordene på Svalbard. Mye tyder på at dette blir en ny fiskeriressurs også rundt Svalbard i årene som kommer. Men foreløpig er det torsk og reke som ser ut til å være de viktigste ressursene.

Siste nytt i Leserinnlegg

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Møte i Arktisk forening

Leserbrev: Søndag 16. oktober inviterte Arktisk forening til ei markering i forbindelse med at Store Norske er 100 år.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!