Mer forskning enn Riksrevisjonen tror

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan samfunnets investeringer i forsking blir utnyttet og hvordan norsk forskning hevder seg i det store bildet. Norge investerer i forskning for å fremskaffe kunnskaper om naturen og verden vi lever i for å kunne utvikle moderne bærekraftige samfunn for fremtiden. Norge har særlige rettigheter og ansvar i Arktis, og på Svalbard er det investert betydelig i infrastruktur for forskning. Nordområdesatsingen de siste årene har fokusert mye på kunnskapsutvikling i nordområdene, både for å forstå klimaendringen, men også for å kunne utvikle nærings- og samfunnsliv.

Litt bedrøvelig og ikke helt i samsvar med intensjonene for forskningen på Svalbard konkluderer Riksrevisjonen i sin rapport som kom mandag 29. oktober at forskningsinfrastrukturen på Svalbard brukes i mindre grad nå enn tidligere, kan utnyttes bedre, og at eldre forskningsfartøyer ikke tilfredsstiller dagens forskningsmessige behov. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gir i et omfattende tilsvar til Riksrevisjonens uttrykk for at rapporten ikke gir det korrekte bildet siden virksomheten ved Unis og andre institusjoner i Svalbard Forskningspark ikke er med i undersøkelsen, at å sammenligne nåsituasjonen med toppåret 2008 under Det Internasjonale Polaråret 2008/2009 blir feil, og at Nifus (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) rapporter viser at norsk polarforskning hevder seg bedre enn det som kommer fram i Riksrevisjonens rapport.

Som grunnlag for rapporten gjorde Riksrevisjonen omfattende undersøkelser i Ny-Ålesund og tok blant annet med Norsk Polarinstitutts forskningsstasjon (Sverdrupstasjonen), luftmålingsstasjonen (Zeppelinstasjonen), marinlaboratoriet og geodesiobservatoriet. I Longyearbyen omfattet undersøkelsen bare EISCAT-radaren og nordlysobservatoriet. I tillegg er utnyttelsen av norske forskningsfartøyer som gjennomfører tokt i Arktis tatt med. Jeg var en av mange som ble intervjuet av Riksrevisjonen om utnyttelse og samarbeid omkring den norske forskningsinfrastrukturen på Svalbard og bruken av forskningsfartøyene våre i nordlige havområder. Unis-professor Fred Sigernes ble intervjuet om nordlysobservatoriet spesielt, og han leverte en omfattende rapport om aktivitetene og de vitenskapelige resultatene derifra.

Nordlysobservatoriet (Kjell Henriksen Observatoriet) er en viktig del av Unis. Riksrevisjonen vurderer at utnyttelsen er tilfredsstillende over tid og ut fra samlet kapasitet. Fra 2013 er Unis partner i Birkeland Senter for fremragende forskning der nordlysobservatoriet blir den viktigste forskningsplattformen slik at aktiviteten her kommer til å bli større enn tidligere. Men mesteparten av aktiviteten i Unis foregår i Svalbard Forskningspark, og dette er altså ikke med i undersøkelsen.

Så for å nyansere bildet vil jeg gjerne få supplere med noen utviklingstrekk fra vår organisasjon:
• Det har vært en sterk vekst i organisasjonen i form av antall ansatte, vitenskapelig produksjon og antall studenter
• Siteringsraten er ganske god, og 17 prosent over gjennomsnittet innenfor respektive fagfelt
• Flere publikasjoner i prestisjetidsskrift som Nature, Science og PNAS
• Omfattende samarbeid nasjonalt og internasjonalt med 68 prosent sampublisering med utenlandske forfattere

Det hører til bildet at vi de siste årene har blitt partner i BIOCEED, senter for fremragende utdanning i Biologi (ledet av Universitetet i Bergen), er med i SAMCOT senter for forskningsdrevet innovasjon (ledet av Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim), og ARCEX senter for arktisk petroleumsutvinning (ledet av Universitetet i Tromsø), alt oppnådd gjennom konkurransebaserte utlysninger i regi av Norges Forskningsråd og NOKUT. Dette skulle tilsi god vitenskapelig kvalitet på virksomheten, og vi mener å ha belegg for at Svalbard Forskningspark nå er fullt utnyttet, slik at et tredje byggetrinn er påkrevet. Hadde dette kommet med i Riksrevisjonens rapport hadde nok bildet av norsk forskning på Svalbard sett noe annerledes ut!

Når det gjelder Ny-Ålesund-anleggene har Riksrevisjonen rett i at disse kan utnyttes bedre. De siste årene har vi hatt flere kurs, feltøvelser og workshops i Ny-Ålesund. Men jeg ser ikke for meg at våre undervisnings- og forskningsaktiviteter skal erstatte den nedgangen i norsk forskningsaktivitet som har vært i Ny-Ålesund siste årene. Andre virkemidler må eventuelt til for å oppnå samme omfang fra norsk side som under Det internasjonale polaråret.

Sammen med Norges Forskningsråd, Norsk Polarinstitutt og mange andre norske og utenlandske aktører samarbeider vi om å realisere SIOS (Svalbard Integrated Observing System) for å utnytte forskningsinfrastrukturen på Svalbard bedre, og for å få til et system med fri og åpen datautveksling. Riksrevisjonen peker også på at dette kan bli et fremtidsrettet virkemiddel.

Riksrevisjonen har rett i sine vurderinger om at eldre havforskningsfartøyer som brukes i nordlige, til dels islagte farvann ikke tilfredsstiller dagens forskningsmessige behov. For noen år siden ledet jeg selv arbeidet med en plan for utskiftning av disse fartøyene, og den forskningsfaglige begrunnelsen for et nytt isgående fartøy. Det har tatt tid å få prosjektet for et nytt isgående fartøy på plass, men nå bygges «Kronprins Håkon» som båten skal hete. Det kommer til å bli en veldig bra plattform for havforskning i nordlige, islagte farvann. Etter «Kronprins Håkon» er det foreslått bygging av to kystforskningsfartøyer, ett for nordlige og ett for sørlige farvann. Riksrevisjonen anbefaler Nærings- og kystdepartementet å sikre at kapasiteten i forskningsfartøyflåten i fremtiden samsvarer med behovet. Med nye «Kronprins Håkon» som kommer, anbefalingene for videre utskiftning, samt den gode tilveksten av større norske fiskefartøyer som er tilpasset fiskeriforskning, skal det være gode muligheter for dette.

Ole Arve Misund er direktør ved Svalbard Universitetssenter (Unis)