Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kunst og miljø

Solveig Egeland vil bygge hytte av søppel i Sjøområdet. FOTO: Anders Fjellestad (arkiv)

Kunst og miljø

For meg er det et stort paradoks at man - bare man kaller det kunst - i miljøets navn kan frakte søppel langt ned i Europa.

Tekst:

Publisert:

Unnskyld, men jeg må få lov til å si det: jeg blir helt matt av denne verdens dårskap. En ung kunstner har fått 350.000 miljøvernkroner for å bygge en «søppelhytte» av drivtømmer og skrot.

Så vidt jeg vet så har drivtømmer vært en viktig ressurs «fra tidenes morgen» for mennesker som har hatt behov for å skaffe seg ly for vind og vær, her nord. Jeg er langt fra noen ekspert på området, men det er vel ikke få krypinn - hytter og hus – som er satt opp av verdifullt russe-tømmer. Om jeg ikke er helt feilorientert så er drivtømmeret fredet på enkelte strender, rundt om på øygruppen. Mangt og mye av innhold og saker og ting rundt tømmerhyttene vil vel av mange oppfattes som søppel og skrot, men sannsynligheten er mer enn stor for at det her vil være snakk om fredede kulturminner. Felles for de fleste av disse stedene vil vel ellers være mangel på farger.

Nå skal vi altså få en fargerik hytte i sjøområdet i Longyearbyen – som siden skal fraktes til Venezia – for å få folk til å reflektere hva søppel gjør med naturen og havet! Hvorfor frakter man ikke like godt en Big Bag – full av søppel – ned til Veneziabienalen, så de kunstelskende kan få se et glimt av virkeligheten, uten ekstra tilsatt farge?

Hus og hytter bygget av søppel bør ellers ikke være et ukjent syn for millioner av mennesker rundt om i verden. Snarere tvert imot. Tenk hvor mye farge en liten halv million kroner kunne tilført noen av disse eksisterende søppelhusene, om noen ville finne et slikt prosjekt bra for miljøet.

Søppel er ikke et entydig begrep. Alt etter ståsted og behov vil det som karakteriseres søppel av den ene være «gull» for den andre, noe ikke minst renovasjonsfirmaene har forstått – og «satt pris på».

Skrot og rot som er til skade og sjenanse for naturen - og alt som lever i/ av den – er et problem, og bør absolutt tas på alvor, men jeg har store vanskeligheter med å ta dette bidraget til miljøvern på Svalbard, alvorlig.

Tenk om man heller kunne investert i et bygg – ved avfallsanlegget – der brukbare saker og ting kunne leveres til gjenbruk. En symbolsk salgspris kunne bidratt til drift, og søppelmengden kunne blitt betraktelig redusert. Omløpshastigheten på saker og ting er høy her i byen og en større grad av gjenbruk ville være av det gode for miljøet.

For meg er det et stort paradoks at man - bare man kaller det kunst - i miljøets navn kan frakte søppel langt ned i Europa (der de forøvrig har søppel nok å ta av) og med det få aksept for at man gjør noe bra for miljøet. På toppen av det hele lokkes det med tur til Venezia for en medhjelper. Ja, ja, da får vi i det minste inn nye kroner til miljøvernfondet.

Anne Lise K. Sandvik
Longyearbyen

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Isbjørnangrepet  i 1995

« Vi var litt eldre og veldig heldige».

Et spark nedover

«Når man leser arbeidsgivers egen versjon inne i avisa fikk jeg ikke den til å stemme overens med forsiden».

Kritisk journalistikk?

«Jeg prøvde etter beste evne å forklare journalisten at dette ikke stemte helt med virkeligheten, men da avisen kom ut, var denne historien slått stort opp på forsiden».

Peder Åsmund Pedersen til minne

Ble født på Blomstrandhalvøya i 1930.

«Etter mine begreper er de siste tiårenes essens nå i ferd med å bli et særs dårlig brygg».

Minneord

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!