Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Prosessen rundt Øst-Svalbard:

Kunnskapsbasert forvaltning eller føre var?

Kunnskapsbasert forvaltning eller føre var?

Tekst:

Publisert:

Stortingsmeldingen fra 2009 slår fast at forvaltningen av Svalbard skal være kunnskapsbasert. Likevel er det her striden står når fremtiden for Øst-Svalbard debatteres. Miljøverndepartementets direktorater er de fremste til å argumentere for føre var-prinsippet, selv når kunnskap finnes eller kan innhentes.

Norges Vitenskapsakademi for Polar­forskning har i utgangspunktet en nøytral holdning til behovet for en ny forvaltningsplan. Men vi er bekymret over konsekvensene et strengere regime kan få for forskere og studenter. Særlig i en situasjon hvor et strengere regime ikke er faglig begrunnet.

Norsk Polarinstitutt (NP) skriver i sin høringsuttalelse at formålet med å opprette såkalte referanseområder for forskning er å «sikre store områder som er tilnærmet uberørt av menneskelig påvirkning, hvor det vil være mulig å gjennomføre langsiktige studier av hvordan arter og økosystemer responderer på klimaendringer, langtransportert forurensing og andre storskala miljøendringer». Direktoratet for naturforvaltning (DN) skriver til Sysselmannen 12. april 2012 at «en forutsetning for etablering av et særskilt referanseområde i forskriften bør være at en i størst mulig grad har adgang til å hindre de påvirkninger som kan skade områdets verdi som referanseområde. All menneskelig aktivitet vil ha et potensial for å forringe verdien av et upåvirket område, i større eller mindre grad».

Dette kan høres besnærende ut, men DNs og NPs syn står i kontrast til Sysselmannens arbeidsgruppe for forskning og utdanning, som for øvrig har vært ledet av en av polarinstituttets forskere, som sier at man «er ikke kjent med at nåværende eller fremtidig forskningsaktivitet i Øst-Svalbard påvirkes negativt av annen lokal aktivitet i området (les: turisme) slik den er i dag. Det at Øst-Svalbard er et naturreservat setter i seg selv en sterk regulering av ferdsel i området». Dette rimer godt med det Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) skriver i rapporten «Miljøeffekter av ferdsel og turisme i Arktis». Her vises det til at effektene av turisme har fått stor oppmerksomhet, men er «ganske ubetydelig». NINA viser til en undersøkelse fra FNs miljøprogram fra 2007 som sier at kritikken mot menneskelig påvirkning «ofte bunner i holdninger mer enn faktisk kunnskap». NINA skriver at «stadig er det vel slik at frykten for miljøeffektene er større enn den samla kunnskap om dem». I sluttrapporten fra forskningsprosjektet «Miljøeffekter av ferdsel» (NINA) står det: «Det bør være et ideal å komme mest mulig bort fra en «føre-var»-forvaltning og over til en kunnskapsbasert forvaltning. Forvaltningen trenger legitimitet og aksept for sine beslutninger; det forsterker behovet for faglig kunnskap som grunnlag for avgjørelser og prioriteringer». Akademiet støtter et slikt syn.

Hovedkonklusjonen i rapporten «Vurdering av sårbarhet ved 31 av de mest besøkte stedene på Øst-Svalbard», som er utarbeidet i regi av Sysselmannen på grunnlag av et oppsøkende tokt sommeren 2011, er krystallklar: Gruppen som reiste rundt på Øst-Svalbard fant ikke vesentlige skadevirkninger som følge av ferdsel i områdene.

Akademiet har blant sine medlemmer et stort antall forskere som har reist mye rundt på Svalbard, og som uttaler at terrengslitasjen er svært liten, at dyrelivet ikke ser ut til å reagere på forsiktige besøk, og at forskere ikke er spesielt bekymret over negative effekter. Så vidt vi vet, er det ingen forskere som mener at det per i dag er noen akutt fare for at økologiske forhold skades som konsekvens av dagens menneskelige «footprint» på Svalbard. Konklusjonene er de samme: Frykten for miljøskade ved besøk er langt større enn virkelige skader.

Akademiet skriver i sin høringsuttalelse at det er viktig at forvaltningen har et bevisst forhold til hvordan kunnskap balanseres mot føre var-prinsippet. Dersom en usaklig og ubegrunnet anvendelse av føre var-prinsippet legges til grunn for en ny forvaltningsplan, kan det få omfattende negative konsekvenser. Ikke bare for forskning og undervisning, men også for andre interessenter. Etter akademiets syn bør føre var-prinsippet anvendes med nøkternhet. Hvis man mener at kunnskap mangler, bør tiltak iverksettes for å bøte på det.

Polarinstituttet har åpenbart et annet syn på dette. I høringsuttalelsen leser vi følgende: «I planutkastet er føre var-prinsippet nedtonet og nærmest speilvendt. Det fokuserer på kunnskapsbasert forvaltning og nye data i en slik grad at det blir et hinder for iverksettelse av forvaltningstiltak». Dette må sies å være en interessant kommentar fra en kunnskapsorganisasjon.
Utdanning og forskning har i seg selv vært problematisert under prosessen rundt forvaltningsplanen. Kanskje skulle Øst-Svalbard reserveres «klimaforskere»? Utdanning kunne i så fall henvises til andre deler av øygruppen. Om utdanningens plass, uttaler Sysselmannens arbeidsgruppe for forskning at: «Undervisningsaktiviteter har generelt et lite fotavtrykk og må gjennomføres innenfor regelverket som gjelder for naturreservatene i området. Konflikter mellom forskningsaktiviteter, naturverdier og slike undervisningsaktiviteter er ikke forventet. Det er viktig at en forvaltningsplan for Øst-Svalbard ivaretar utdanningens behov for felt- og forskningsbasert virksomhet også i fortsettelsen». Vi kan legge til at man gjennom de forslag som fremmes, blant annet risikerer å undergrave UNIS sin eksistens som feltbasert utdanningsinstitusjon på Svalbard.

Om differensiering mellom ulike typer forskning har både UNIS og Forskningsrådet påpekt at det har lite for seg. Det er viktig å ikke gi inntrykk av at noen typer forskning er viktigere enn andre. Den frie grunnforskningen er kanskje den som på lengre sikt gir mest kunnskap og har størst verdi i klimasammenheng.

Avslutningsvis ønsker akademiet å berømme Sysselmannen for godt arbeid gjennom prosessen rundt forslag til forvaltningsplan og forskrift vedrørende Øst-Svalbard. Prosessen har vært åpen og inkluderende, og de som har engasjert seg – deriblant mange av våre medlemmer – sitter igjen med følelsen av å ha blitt lyttet til. Når det er sagt, vil akademiet påpeke at omfanget av prosessen og måten den har trukket ut på i tid, er høyst kritikkverdig. Det blir et demokratisk problem at slike prosesser re-startes flere ganger og i dette tilfellet strekker seg over fem år. Selv de mest engasjerte interessenter vil etter hvert gå lei. Dermed sitter forvaltningen igjen med en liten gruppe som «holder ut», og til syvende og sist får større innflytelse på sluttresultatet enn meningsmangfoldet skulle tilsi. Det er dessverre en kjensgjerning at dette i stor grad vil være forvaltningens egne folk, som jo er de eneste som har som hovedoppgave å følge prosessen.

Willy Østreng, Oslo
President i Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning

Siste nytt i Leserinnlegg

Et naturlig flerkulturelt samfunn (i havet)

Kronikk: Nye funn av blåskjell har endelig gitt oss mulighet til å gjøre et skikkelig studie av hvor blåskjellene på Svalbard faktisk kommer fra, og ikke minst få avkreftet/bekreftet at det dreier seg om det vanlige blåskjellet Mytilus edulis.

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!