Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kull på vei mot energi-dominanse

Fossil energi vil forbli en viktig energikilde i lang tid fremover, skriver Snorre Olaussen. Bildet er fra oppredningsverket i Svea. FOTO: Birger Amundsen

Kull på vei mot energi-dominanse

Det er utopi å tro at såkalt ren og alternativ energi skal erstatte hydrokarboner på kort sikt, enten vi liker det eller ikke. Og det er vår egen skyld.

Tekst:

Publisert:

I 2012 sto fossilt brensel for hele 87 prosent av energiforbruket i verden.

I henhold til statistikk som oljeselskapet BP står bak (BP Statistical Review of World Energy), har det siden 1967 (Norge begynte å produsere olje i 1971) vært et jevnt økende forbruk av alle former for energi. Et lite fall i forbindelse med finanskrisen forstyrret trenden litt. Men deretter er det en ganske dramatisk økning i energiforbruket frem til i dag. Økningen er spesielt stor for gass og kull.

I løpet av 2012 gikk oljeforbruket riktignok litt ned. Kull og gass, især skifergass, økte derimot tilsvarende, slik at fossilt brensel holder posisjonen med en høy prosentvis andel av energiforbruket. Statistikken viser også at kull nå er den energikilden som øker mest, og etter prognosene blir kull den dominerende energikilden allerede i 2017.

BP-statistikken viser også at i perioden 2011 til 2012 økte energiforbruket med 1,8 prosent, mens CO2-utslipp økte med 1,9 prosent. Denne lille forskjellen kan forklares med større prosentvis økt bruk av kull framfor gass og olje. Bakgrunnen er at per produsert energienhet slipper kullkraftverk ut 13 prosent CO2, mens et gasskraftverk kun vil slippe ut 3 prosent. Olje ligger midt imellom disse verdiene.

Det internasjonale energibyrået (IEA) sier samtidig at det totale energiforbruket vil være 36 prosent høyere om 25 år (2030) enn det er i dag. Det er også sannsynlig at den prosentvise andelen vil værepå samme nivå, det vil si 87 prosent.

Artikler og reportasjer om energiforbruk gir imidlertid inntrykk av at forbruket av fornybar og ren energi øker raskere enn økningen i bruk av fossil energi. Dette er imidlertid ikke riktig. For selv om den prosentvise økningen av fornybar energi skjer raskere enn økningen i fossil energi, er den absolutte økningen mindre.

Det er derfor min enkle påstand at fossil energi vil forbli en viktig energikilde i lang tid framover. Dette gjelder selvsagt også i Longyearbyen.

Forklaringen
Konsekvensen av denne økningen i bruk av fossil energi, er økte CO2-utslipp. Stikk i strid med de fleste regjeringers anbefalinger. Men hvorfor er det slik? Burde vi ikke alle sørge for at både den prosentvise og absolutte andelen av fossil energi blir redusert?

Noen mener at vi ikke klarer dette fordi det er for liten satsing på forskning og utvikling av fornybar energi. Det er muligens noe i det, men det er svært viktig å forstå hvor effektive de fossile brenslene er i forhold til de fornybare.

Vi tar rett og slett ikke inn over oss hvilke utrolig krefter vi omgir oss med. Hvis du for eksempel fyller en liter bensin på en lett, moderne bil på rundt et halvt tonn, setter fem personer i den, så vil du kunne kjøre de rundt 20 kilometerne fra flyplassen og opp til Gruve 7 uten å anstrenge deg det minste. Det er også et tankekors at en doning på nær 600 tonn (Airbus A380 med 500 passasjerer) blir løftet opp til 10.000 meter og flyr fra Singapore til New York med flyparafin i tankene. Hvilken annen energikilde vil kunne gjøre noe slikt? Sagt på en annen måte: Det vil gå svært lang tid før sol- eller vindenergi vil kunne erstatte olje og gass for svært mange av dagens behov.

Den bakenforliggende, fysiske forklaringen er at bensin og diesel er termodynamisk unike i den forstand at de utgjør ekstremt små volumer i forhold til den mengden av arbeid og varme de kan utføre. Det samme gjelder for øvrig uran.

Vår egen skyld
Svalbard får mange besøkende. Turister, forskere og politikere utgjør hver for seg en betydelig gruppe. Mange av dem har klare meninger om at vi må redusere bruken av fossil energi. Videre leting og produksjon på norsk sokkel er også et tema. Store Norskes kullproduksjon får så hatten passer.

Men jeg kjenner ikke til at noen av dem har rodd eller seilt hit opp.

Vi lever i en global verden. Ved vår måte å leve på vil det være komplett umulig å erstatte hydrokarboner som energikilde i nær framtid. Så hele debatten vedrørende utslipp av CO2 er snudd fullstendig på hodet. Det er verken oljen, Statoil eller Store Norske som er verstinger.

Det er vi – forbrukerne av energi – som er å laste. Det er vi som skaper behovene, og det er derfor vi som driver økningen i (det fossile) energiforbruket.

Etterord
Longyearbyen og energiverket i nåværende form er langt fra en versting. Faktisk var vel og er man i fronten ved å utnytte primærenergien optimalt ved å bruke overskudds- og spillvarme til oppvarming samt at det brukes «kortreist» primærenergi. Selvsagt vil et mer effektivt kraftverk som gir mer energi per tonn kull og med mulig full eller delvis rensing kunne føre Longyearbyen i fronten med minimalt CO2-avtrykk.

Norge er en teknologisk ledende energinasjon. Dette gjelder både på utnyttelse og bruk av fornybar energi (vannkraft) og alle aspekter ved leting, utbygging og produksjon av fossil energi (olje og gass). Teknologisk kan vi også betrakte gruveselskapet Store Norske som et moderne og effektivt drevet kullgruveselskap som har utviklet seg til å bli ledende i å utvinne kull i Arktis, med høy kompetanse for å operere under utfordrende og strenge miljøkrav. Ved å kombinere effektiv kulldrift, innovativ forskning, teknologi- og næringsutvikling for renere kullkraftverk, trenger ikke kulldrift her oppe å bli en begrensing. I stedet kan det bli en mulighet for utvikling av et bærekraftig miljø med kull-energi.

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Isbjørnangrepet  i 1995

« Vi var litt eldre og veldig heldige».

Et spark nedover

«Når man leser arbeidsgivers egen versjon inne i avisa fikk jeg ikke den til å stemme overens med forsiden».

Kritisk journalistikk?

«Jeg prøvde etter beste evne å forklare journalisten at dette ikke stemte helt med virkeligheten, men da avisen kom ut, var denne historien slått stort opp på forsiden».

Peder Åsmund Pedersen til minne

Ble født på Blomstrandhalvøya i 1930.

«Etter mine begreper er de siste tiårenes essens nå i ferd med å bli et særs dårlig brygg».

Minneord

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!