Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Krenkende mistenkeliggjøring

Krenkende mistenkeliggjøring

Tekst:

Publisert:

Sitter med to eksemplarer av Svalbardposten foran meg. Det ene er datert 13.4.2012, det andre 24.5.2013. Sistnevnte gir assosiasjoner til det første. Teksten på forsiden av førstnevnte avis lyder som følgende: «Mener naust brukes ulovlig.»

Forsidebildet viser tre hus i rekke ved siden av hverandre. Inni bladet, på side 3, ser vi avdøde hedersmann Kjell Mork skue utover fjorden fra sin veranda ved sjøkanten. Med sort, uthevet skrift står navnene: Kjell Mork og Anne Lise Klungseth Sandvik. Teksten for øvrig mer enn antyder at de er skyldige i å ha forbrutt seg mot loven. Dette er en mistenkeliggjøring jeg opplever som krenkende og urettferdig.

Min kunnskap om Longyearbyens historie og samfunn i dag er begrenset, og det er ikke først og fremst brannsikring og alle detaljer i forbindelse med Sjøområdet som opptar meg her. Det er følelser som dirigerer dette innlegget – og beundring for et menneske jeg var så heldig å bli kjent med.

Hun går rundt – som folk flest.
Men hun er ikke – som folk flest.

Hun er en av Longyearbyens hjørnesteiner, en institusjon i seg selv, som Huset, som pælene i Svalbards permafrost. Hun er uredd, deler sjenerøst av seg selv og har sosial samvittighet. Hun favner tålmodig stadig nye mennesker som velger Svalbard – for en stund. I egne tekster og sanger formidler hun samfunnsengasjement, humor, varme og kjærlighet til byen sin og menneskene som bor der. Derfor føles fremstillingene i Svalbardposten så historieløse – og plumpt.

Anne Lise er lite selvhøytidelig. Hun står støtt på egne ben. Hun er fremdeles byens selvsagte «fanebærer» i mange saker. Selvfølgelig skal man, så langt det lar seg gjøre, følge lover og regler i vårt demokratiske samfunn. Ikke desto mindre:
Det er ikke lenge siden det faktisk ikke var så mange lover å forholde seg til på Svalbard. Ennå er det mennesker som har levd i årevis der oppe uten alle kjørereglene og restriksjonene som nå snor seg som tentakler og strammer grepet. Likevel er det deres arbeidsinnsats, fremdrift, pågangsmot, kreativitet og stayervilje som hele dagens samfunn hviler på.

Mye er verneverdig på Svalbard, naturen ikke minst. Man blir oppfordret til og pålagt å behandle øygruppens sårbare natur med ydmykhet og respekt. Jeg vil også, for egen del, tilføye ærbødighet. Et gammelmodig uttrykk kanskje, men dekkende, slik jeg føler det, om man også innlemmer enkeltmennesker i verneplanen for Svalbard.

Signe Lise Larsson
Oslo

Siste nytt i Leserinnlegg

Spitsbergen Travel blir til Hurtigruten Svalbard

Fra 1. januar 2017 endret Spitsbergen Travel navn til Hurtigruten Svalbard.

Om bambus, spøkelseskreps og et Arktis i endring

Ekstern artikkel.

Åpent brev til helseministeren

Hvem er det som kan si at ett år av et menneskes liv er mindre verdt enn ti år av et annet?

Historieløse guider

Leserinnlegg: «Som en dyktig journalist, bør vite minst ti ganger mer enn det han eller hun normalt vil få bruk for. Først da bør reiselivssjefen og resten av Visit Svalbard være fornøyd.»

Utvikling av reiselivet

Leserinnlegg: Almenningens tragedie er i ferd med å bre om seg innen turismen.

Et naturlig flerkulturelt samfunn (i havet)

Kronikk: Nye funn av blåskjell har endelig gitt oss mulighet til å gjøre et skikkelig studie av hvor blåskjellene på Svalbard faktisk kommer fra, og ikke minst få avkreftet/bekreftet at det dreier seg om det vanlige blåskjellet Mytilus edulis.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!