Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Krenkende mistenkeliggjøring

Krenkende mistenkeliggjøring

Tekst:

Publisert:

Sitter med to eksemplarer av Svalbardposten foran meg. Det ene er datert 13.4.2012, det andre 24.5.2013. Sistnevnte gir assosiasjoner til det første. Teksten på forsiden av førstnevnte avis lyder som følgende: «Mener naust brukes ulovlig.»

Forsidebildet viser tre hus i rekke ved siden av hverandre. Inni bladet, på side 3, ser vi avdøde hedersmann Kjell Mork skue utover fjorden fra sin veranda ved sjøkanten. Med sort, uthevet skrift står navnene: Kjell Mork og Anne Lise Klungseth Sandvik. Teksten for øvrig mer enn antyder at de er skyldige i å ha forbrutt seg mot loven. Dette er en mistenkeliggjøring jeg opplever som krenkende og urettferdig.

Min kunnskap om Longyearbyens historie og samfunn i dag er begrenset, og det er ikke først og fremst brannsikring og alle detaljer i forbindelse med Sjøområdet som opptar meg her. Det er følelser som dirigerer dette innlegget – og beundring for et menneske jeg var så heldig å bli kjent med.

Hun går rundt – som folk flest.
Men hun er ikke – som folk flest.

Hun er en av Longyearbyens hjørnesteiner, en institusjon i seg selv, som Huset, som pælene i Svalbards permafrost. Hun er uredd, deler sjenerøst av seg selv og har sosial samvittighet. Hun favner tålmodig stadig nye mennesker som velger Svalbard – for en stund. I egne tekster og sanger formidler hun samfunnsengasjement, humor, varme og kjærlighet til byen sin og menneskene som bor der. Derfor føles fremstillingene i Svalbardposten så historieløse – og plumpt.

Anne Lise er lite selvhøytidelig. Hun står støtt på egne ben. Hun er fremdeles byens selvsagte «fanebærer» i mange saker. Selvfølgelig skal man, så langt det lar seg gjøre, følge lover og regler i vårt demokratiske samfunn. Ikke desto mindre:
Det er ikke lenge siden det faktisk ikke var så mange lover å forholde seg til på Svalbard. Ennå er det mennesker som har levd i årevis der oppe uten alle kjørereglene og restriksjonene som nå snor seg som tentakler og strammer grepet. Likevel er det deres arbeidsinnsats, fremdrift, pågangsmot, kreativitet og stayervilje som hele dagens samfunn hviler på.

Mye er verneverdig på Svalbard, naturen ikke minst. Man blir oppfordret til og pålagt å behandle øygruppens sårbare natur med ydmykhet og respekt. Jeg vil også, for egen del, tilføye ærbødighet. Et gammelmodig uttrykk kanskje, men dekkende, slik jeg føler det, om man også innlemmer enkeltmennesker i verneplanen for Svalbard.

Signe Lise Larsson
Oslo

Siste nytt i Leserinnlegg

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Møte i Arktisk forening

Leserbrev: Søndag 16. oktober inviterte Arktisk forening til ei markering i forbindelse med at Store Norske er 100 år.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!