Kor ska vi reis?

Man kan se på den som en mulighet til å tenke innovativt og forsøke noe nytt her på Svalbard. Eller til å ta spranget ut i det ukjente, et eller annet sted. Tiden for å reise, kommer. Det er bare det at vi gjerne vil bestemme tid og sted sjøl! Det hadde jo vært fint å vite hvor man skal flytte før man flytter?

Det er ikke bare fastlandspendlere i Svea. Mange bor og har familier her oppe. Enkelte har greie jobber i Svea, men mangler norsk statsborgerskap. Dermed har de ikke krav på penger fra Nav når jobben forsvinner. Det er neppe et gunstig tidspunkt for å finne ny jobb – og enkelte tør ikke å reise hjem til sine egne land. Hva skjer med disse kollegaene? Blir de jaget på flukt?

Jada, du har aldeles rett. Oss nordmenn er det overhodet ikke synd på. Jeg gråter tusen tårer for Syriske familier på flukt og tenker vi er utrolig heldige. Vi klarer ikke å sette oss inn i grusomhetene disse menneskene utsettes for. Heldigvis. Å flykte fra krig og utsette barna dine for en livsfarlig reise?! Du verden. Vår «flukt» finnes på en helt annen skala. Vi har et samfunn som tar vare på oss, også når vi må flytte mot vår vilje. Men det kan jo være opprivende å flytte, også for våre barn?

I det uendelige kan vi gjenta «hvis bare» dollarkursen for salg ikke var låst. «Hvis bare» vi hadde sett krisen komme litt før. «Hvis bare» vi kunne fått tilbake litt av pengene staten fikk fra oss da Store Norske drev med profitt? Men det er ikke vits i å «hvis bare»-seg for mye. Vi må se realiteten i øynene og speide framover.

Jeg håper staten kan se verdien i å ta over driften av Svea samfunn, slik at Store Norske kan gå i pluss mens de tar ut kullet i Lunckefjell. Samtidig kan Svea utvikles videre mot annen aktivitet. Vi flåser om at Svea kan brukes til eldrehjem, fengsel, flyktningeleir eller annet. Hakket mer seriøst er tanker om forskningspark, friluftsliv, folkehøgskole, fiskerimottak, turisme med mer. Antagelig finnes det noen realistiske mål også. Men det krever at infrastrukturen holdes i hevd. Det er dyrt å «legge alt på is» for så å tine isen igjen. Og seriøst – vi har folk med kompetanse og verdens mest moderne utstyr på plass for å ta ut kull. Skal vi likevel kaste 95 millioner i året rett ut vinduet, mens vi venter på at folk forsvinner herfra? I mellomtiden vil en horde kompetanse nave eller gå over i andre jobber, mens Martabreens vei, vann og strømkabler må kjempe en kostbar kamp mot naturlovene. Kull er kanskje kontroversielt, men Store Norske har redusert kostandene per tonn kull betraktelig. Og vi trenger ikke hjelp til selve kulldriften. Hvis staten tar styring over Svea-samfunnet, kan langsiktige planer legges for mange aktører. Hadde ikke det vært bedre enn flyttecontainere med kurs mot sør?