Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kjære Nan

FOTO: Privat

Kjære Nan

Nan har reist på slutt.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.12.2013 kl 01:21

Store, våte snøkrystaller daler ned i den svarte polarnatten. Frosne tårer fra himmelhvelvingen. De søker sammen i den stille polarnatten. Samles som et lunt og beskyttende ullpledd over den kalde tundraen. Et uendelig glitrende hvitt teppe som skjermer og beskytter. Skaper lys og lindrer sorgen. Vokter og bevarer minnene som aldri vil dø. Livsgleden og det store smilet. Alle historiene, det sprudlende humøret og latteren som alltid lå klar til nye smittsomme utbrudd. Motet som aldri forsvant i håpet og troen på det gode.

Arktis gråter. Sorgen over tapet av Nan er så ufattelig tung å bære.

Nan var aldri redd. Hun viste ikke tegn til frykt for hva som ville komme. Tvert imot kjempet hun hardnakket imot. Innbitt og trassig, som en ekte arktisk skapning. «Vi står han av» var en god mantra som hadde hjulpet så mange ganger tidligere. Hun var ikke typen som resignerte og ga opp så lett. Men denne gangen ble det for tøft og motstanden for stor. Nan hadde dobbelt opp av det meste, men hun hadde bare ett liv.

Nan var godt kjent med mørket, fra barndommen og fra mange år dypt inne i fjellet. Hun hadde kjempet mange slag og motstått mektige krefter før. Følt dyp sorg over egne tap, og erfart urettferdighet og kulde. Hun var herdet, hardfør og utholdende som få, med et sterkt behov for å forsvare og å skape trygghet. Uredd og beskyttende vernet Nan alltid om sine nærmeste, og verdiene som betydde mye for henne. Hun sto for sine egne meninger og holdninger, samtidig som hun åpent viste stor respekt for andres tro og livssyn.

Selv om hun kjente det godt, søkte Nan aldri mørket. Det var på toppene hun trivdes aller best. I lyset, på tur, helst sammen med sine kjæreste og nærmeste. Ingen utfordringer var for store. Hun forserte de bratteste bakkene med et stort glis på vei opp langs isbreer og steinrøyser. Av og til litt for fort ned igjen langs utsatte snø flanker, men hun kom alltid trygt hjem, like hel og med humøret på topp. Nan elsket å leve, og turene ga henne utvilsomt mye av energien hun delte så generøst med andre rundt seg.

Den evige gløden og kraften hun omga seg med vil for alltid stå igjen på tundraen når snøkrystallene smelter i vårsolens kjærtegn. Som en bergkrystall, et strålende tidløst monument, vil minnene om en unik livskraft og glede vise vei i vanskelige tider.
Aldri glem å smile og le. Husk å leve, og ikke ta gode venner for gitt. Kjært vennskap er en verdifull gave som betyr så uendelig mye.

Nan har reist på slutt. Hun forlot oss så altfor tidlig. Men minnene vil aldri forsvinne. Hun vil for alltid følge oss i hjertet gjennom vår reise videre i livet.

Familie og venner

Nøkkelord

Faktaboks

Har du fyr

(tekst / melodi: Ola Bremnes)


ytterst i verden ytterst i vest
kan hende du seile di skute
kan hende du seile tilfeldig som gjest
kan hende du går dær i rute
uansett treng du et punkt som e fast
dær du frakte di skjøre last
d e nokk at d står dær og brenn
en trofast gammel venn

har du fyr
har du løkte langs din vei
har du fyr
et signal om riktig lei
ei lampe som gløde i mørke
og lose dæ ut og frem
som tar dæ bort og hjemmefra
men også tar dæ hjem

vår herre sa d når jorda vart te
la d bli lys og d ble d
så sette han sol og måne og stjerne opp sånn at vi kunne se d
men de som han glemte i skapninges gry
va alle de som e dømt til å fly
på havet i vær og vind
når skodde og mørke sett inn

har du fyr
har du løkte langs din vei
har du fyr
et signal om riktig lei
ei lampe som gløde i mørke
og lose dæ ut og frem
som tar dæ bort og hjemmefra
men også tar dæ hjem

et landemerke før håp og drøm
helst sku vi la d bemanne
dær skarven flyg og dær seien svøm
ute på kanten av landet
et hus i havet som står han av
og gjør en seilar så glad så glad
og rope så sjøen skvett
æ vil bli sett

har du fyr
har du løkte langs din vei
har du fyr
et signal om riktig lei
ei lampe som gløde i mørke
og lose dæ ut og frem
som tar dæ bort og hjemmefra
men også tar dæ hjem

men også tar dæ hjem

Siste nytt i Leserinnlegg

Et naturlig flerkulturelt samfunn (i havet)

Kronikk: Nye funn av blåskjell har endelig gitt oss mulighet til å gjøre et skikkelig studie av hvor blåskjellene på Svalbard faktisk kommer fra, og ikke minst få avkreftet/bekreftet at det dreier seg om det vanlige blåskjellet Mytilus edulis.

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!