Kjære Linda Bakken

Det er vi og. Men vær så snill; ikke flytt fra Svalbard. Først og fremst fordi du er en knakende hyggelig dame. Dernest fordi du sannsynligvis blir erstattet av en som verken er opptatt av miljøet, går på ski eller river plastvinduene ut av konvoluttene for å kildesortere.

Selv om vi er miljøsvin, skal vi bo på Svalbard og prøve å forbedre oss. Miljøpartiet De Grønne (MDG) sentralt forholder seg til det som har vært norsk Svalbardpolitikk i snart 100 år – vi skal ha folk på Svalbard. Hadde nedleggelse av samfunnet på Svalbard vært MDGs politikk, ville partiet neppe ønsket at det ble startet lokallag her. Men vi er ønsket og hjertelig til stede, og vi ønsker å stå i bresjen for å gjøre Longyearbyen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Svalbard MDG har aldri sagt at vi ønsker at Longyearbyen skal bli Ny Ålesund. Derimot har vi sammenliknet gruveselskapene Kings Bay og Store Norske. Kings Bay består i Ny Ålesund, 50 år etter at gruvedriften tok slutt. Kanskje kan det bli slik også for Store Norske?

Vi beklager at vi ikke oppfyller folks ønske om å være karikerte miljøvernere. Rasmus Hansson stemte – i tråd med lokallagets ønske – for kriselånet til Store Norske. Christin Kristoffersen ynder å fremstille det som om MDG har latt seg overtale til å stemme for lånet. Dette faller på sin egen urimelighet. For det første har vi som kjent bare én stortingsrepresentant. For det andre er det vi som har drevet fram debatten på Stortinget om kontrollert avvikling av kulldrift på Svalbard, både gjennom direkte forslag og i en rekke debatter om klima, energi, nordområdene og oljefondet. 09.12.14 foreslo vi en styrt avvikling av kull på Svalbard i Stortinget. Dette forslaget ble nedstemt. Derfor ba vi i et nytt forslag regjeringen om å en utrede bærekraftig framtid på Svalbard. Dette forslaget gikk gjennom i Stortinget, og dermed må regjeringen gjøre dette i den kommende Svalbardmeldingen. Dette viser at MDG har en klarere og mer konsekvent og konstruktiv Svalbardpolitikk enn alle de andre partiene, som mot bedre vitende fram til nå har agert som om kulldriften vil fortsette evig, og unnlatt å forberede Svalbardsamfunnet på nødvendig endring. Det er nettopp derfor vi er i dagens situasjon, og det er nettopp derfor MDG stemte for kriselånet. Vi ønsker ikke en plutselig konkurs som raserer Longyearsamfunnet (slik SV faktisk stemte for). Det er sikkert vondt å svelge for Norges største parti at MDG både er toneangivende, de mest seriøse og de mest konsekvente i miljødebatten både på Stortinget og i Longyearbyen, men vi vil likevel anbefale Ap å se realitetene i øynene fremfor å avspore debatten: Kull er verdens største klimaproblem. Kulldriften på Svalbard må ta slutt så snart som mulig.

Tilbake til deg, Linda: Nei, det er ikke miljøvennlig å bo på Svalbard. Men skal vi følge denne logikken, burde det i så fall heller ikke bo folk på Utsira og Røst. Eller i Finnmark, for den saks skyld. All bosetting i grisgrendte strøk kan føre til større klimaavtrykk enn sentral bosetting av grunnene du nevner i ditt innlegg. Tar vi tanken helt ut, burde det ikke bo folk i Norge i det hele tatt. Dette blir selvsagt tøysete. MDGs politikk er å gjøre alle samfunn grønnere, uansett hvor de er. Dette er mulig, også på Svalbard. Det største enkelttiltaket vi kan gjøre, er å fase ut kulldriften så snart som mulig. At dette vil og må skje, er de fleste enige om. Men det er bare MDG - lokalt og nasjonalt - som kommer med konkrete forslag til når og hvordan det skal skje. For oss i MDG er det en gåte hvorfor ikke flere fastboende er opptatt av å være med og ta styringen over utfasingen. Alternativet er at vi plutselig en dag står her med en konkurs hjørnesteinsbedrift - noe vi har vært farlig nær nå i vår. Ingen kan komme og si at vi ikke var advart når vi står her totalt uforberedt. Et nytt kriselån kommer neppe.

LES OGSÅ: Jeg er et miljøsvin

«Ønsker vi at Longyearbyen skal bli en finansiert forskningsbase som verken produserer barn eller penger?», spør du. Bytt ut «Longyearbyen» med «Svea» og «forskningsbase» med «kulldrift», så ser du kanskje komikken i utsagnet? Vi blir allerede finansiert av staten, og det er på tide at disse pengene brukes på en mer fornuftig måte, både i et miljø- og bosettingsperpektiv.

Som du skriver, Linda: MDG tror forskning og turisme er noe av det som kan og bør overta for kulldriften. Man trenger ikke være antropolog for å forstå at en forsker med mann og barn, bosatt i Longyearbyen, bidrar langt mer til Longyearsamfunnet en en som pendler mellom Svea og fastlandet. Ergo vil vi sannsynligvis trenge færre nye sysselsatte for å opprettholde dagens bosetting. I et klimaperspektiv vil vi også komme svært godt ut av dette – det blir mindre pendling til Svalbard, og færre lokale flyginger. Reiselivet er kanskje de her lokalt som har kommet lengst med å tenke miljø og bærekraft. De er også godt i gang med å tenke på fremtidens Longyearby, fremfor å henge seg opp i fortiden. Selv om vi ikke ukritisk støtter alt i reiselivets nye masterplan, er vi overbevist om at et grønt reiseliv er mulig. Kort oppsummert, mener MDG at turistene må bli her lenger og oppleve mer, fortrinnsvis nært Longyearbyen.

Du etterlyser tall. Disse kan enhver oppsøke selv, men her er noen (fra våre egne myndigheter og Store Norske, se www.miljostatus.no og www.snsk.no): Norsk innenriks flytrafikk står for 2,6 prosent av de totale norske klimagassutslippene Hvor liten brøkdel av dette som er flygninger til Svalbard vites ikke, men la oss si at vi står for 10 prosent av dette (noe som selvsagt er sterkt overdrevet). Vi snakker altså om promiller. Å drifte Svea fører til utslipp av 50.000 tonn CO2-ekvivalenter årlig. Dette tilsvarer årlige utslipp fra ca 12.000 personbiler – bare på å drifte Svea! Så kan du mer enn doble tallet for å få transportert kullet ut til kundene. Vi har fremdeles ikke begynt å snakke om utslippene fra selve bruken av kullet. Det tilsvarer 10 prosent av alle utslipp på norsk territorium! Som du nå sikkert ser, er kulldriften et langt større miljøproblem enn flytrafikken. Visst lever vi i miljøparadokser her oppe, men din arbeidsgiver er utvilsomt det største. Flytrafikken er et nødvendig onde for norsk bosetting på Svalbard. Kulldriften er et unødvendig onde.

Vi kildesorterer, spiser mindre kjøtt og forsøker å bruke mindre bil og fly. Fordi vi tror det er mulig å gjøre en forskjell. Derfor skal du bare fortsette å rive plastvinduet av konvoluttene, Linda. Og vi skal forsette med å kjempe for en rask omstilling på Svalbard. Et grønt Svalbard er faktisk mulig – med grønne bedrifter og grønt reiseliv. Vi håper du vil være med!