Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kjære kryptiske Freia, og kjære selektive redaksjon!

Kjære kryptiske Freia, og kjære selektive redaksjon!

Tekst:

Publisert:

Leit å høre at Freias siste innlegg i Svalbardposten ble nektet spalteplass fordi det var for kryptisk skrevet. Det er nok mange innlegg som burde vært refusert om man bare skulle legge til grunn om det var kryptisk eller ikke. For noen er vitenskaplige og politiske innlegg /reportasjer både «gresk» og kryptisk. For andre er det flotte ord som gir mye mening. Men har det kanskje en ørliten betydning hvem som står bak det skrevne ord, når Svalbard­posten velger hva de skal sette på trykk eller ikke? Eller bommer jeg fullstendig når jeg drister meg til å gi uttrykk for en slik tankegang?

I mai, inneværende år, begynte hjertet mitt å krangle med meg, og legen jeg traff her oppe – valgte å sende meg til Tromsø. Heldigvis og takk for det!

Ønsket senere å sende denne legen «ukens rose» i Svalbardposten. Men det viste seg å være vanskeligere enn først antatt. Den jeg snakket med i avisen, tok det vedkommende kalte en «redaksjonell avgjørelse»: jeg fikk ikke spalteplass der. Første beskjeden var at mine ord var for kryptiske, men hjelp til å finne enklere ord fikk jeg ikke. Andre beskjeden var at en slik takk hørte ikke hjemme under fanen «ukens rose» – der skulle det for eksempel stå at «ukens rose» går til Hovland som har «tråkket løype»». Tredje beskjeden var at den rosen jeg ønsket gi, var totalt uinteressant for leserne: Det var en totalt uinteressant historie.

Ja, ja … nå tenker jeg som så at rosen er ment til den som mottar den, og ikke til den store leserskaren. Bryr meg ikke om at «Hovland tråkker løype», det finnes for meg mer interessante ting å lese om, men er glad på hans vegne – for at noen setter pris på det han gjør. Rosen er til han – ikke til meg. Slik som jeg ønsket gi en rose til en person - ikke skape en interessant «avhandling» for andre.

Min datter satte ikke pris på avisens reaksjon, og fant ut at hun skulle prøve gi bort en rose til denne legen, og merkelig nok – hun smatt igjennom nåløyet. Og fikk rettet en takk til sykehuset her oppe. Det var jo flott – men hvorfor hun og ikke meg selv?
Pussig nok, så var det mange på øya som fikk lignende helseplager som meg – i løpet av kort tid. Og enda mer pussig – noen av disse fikk innvilget spalteplass for å gi «ukens rose» til de og dem de måtte ønske. Så da undret jeg meg – var ikke deres ord kryptiske? Var deres historie så mye mer interessant enn min? Og hvorfor skulle det da plutselig være greit å gi bort roser og takk, til gud og hvermann?

Er det hvem eller hva som avgjør hva Svalbardposten setter på trykk?

Jeg vil med dette overbringe en haug med kaktuser, dekket av skarpe pigger, til Svalbardposten, for deres forskjellsbehandling av folk!

Til Freia, som uten å vite det – fikk meg til å skrive dette. Til alle med mer eller mindre dårlige hjerter, og andre kranglete kroppsdeler. Til byens befolkning for øvrig: jeg ønsker alle en god jul og et friskt og godt nyttår!

Anne Malerud
Longyearbyen

Siste nytt i Leserinnlegg

Et naturlig flerkulturelt samfunn (i havet)

Kronikk: Nye funn av blåskjell har endelig gitt oss mulighet til å gjøre et skikkelig studie av hvor blåskjellene på Svalbard faktisk kommer fra, og ikke minst få avkreftet/bekreftet at det dreier seg om det vanlige blåskjellet Mytilus edulis.

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!