Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

«Jeg har bodd ti vintre på Svalbard, og jeg har ikke opplevd det slik før»

Svalbard Kirke holdt klimagudstjeneste på Elveneset forrige uke. Når livet er truet, har vi alle et ansvar, skriver sokneprest Leif Magne Helgesen i dette innlegget. FOTO: Svein Berg

«Jeg har bodd ti vintre på Svalbard, og jeg har ikke opplevd det slik før»

Det unormale er i ferd med å bli normalt, skriver sokneprest Leif Magne Helgesen.

Tekst:

Publisert:

Nå i begynnelsen av mai er vi på grensen av skutersesongen. Det er helt normalt på denne tiden. Det som er mer uvanlig er at Tempelfjorden har vært isfri i hele vinter. Det gjelder også andre fjorder på vest-siden av Spitsbergen. Brefronten har gått rett ned i åpen sjø denne vinteren.

Jeg har bodd ti vintre på Svalbard, og jeg har ikke opplevd det slik før. På selve Isfjorden, Svalbards største fjord, har det ikke vært is på snart 20 år. Det unormale er i ferd med å bli normalt.

Det vil alltid være svingninger i naturen rundt oss. Neste år håper vi at det igjen er is på Tempelfjorden, men likevel er det som skjer rett foran våre øyne et varsko om en tendens. Det er en kjensgjerning at isen smelter i Arktis. Sjøisen har minsket betydelig de siste årene rundt Svalbard. Isbreer trekker seg tilbake. Det er en tendens til mer nedbør. Det er endringer i sjø, i luft og på land.

Noen vil si at jeg som prest svartmaler situasjonen. Noen vil kalle meg for dommedagsprofet. Det kan jo se noe dramatisk ut når vi holder en klimamesse ute på Elveneset og peker på et alvor i situasjonen. Men situasjonen ér dramatisk. Det ér viktig å rope et varsko! Situasjonen krever at vi som mennesker gjør noen grep for å snu en negativ utvikling.

Vi har en messe på Elveneset for å peke på en alvorlig situasjon, men vi gjør det ikke for å svartmale situasjonen. Vi gjør det fordi vi har tro på mennesker. Og vi har tro på Gud!

Vi mennesker setter spor utfra vår livsstil og våre aktiviteter. Vi setter spor med vårt forbruk og vårt overforbruk. Vi mennesker setter spor etter oss med våre liv. Det positive er at vi selv kan velge hvilke spor vi vil sette etter oss! Vi har muligheter til å gjøre noe med situasjonen.

Vi kan velge om jorden vil være et bosted også for våre barn og våre barnebarn.

Vi har unike muligheter til å påvirke vår samtid og generasjoner etter oss.

Aldri har noen generasjon hatt slike tekniske muligheter til å påvirke jorden som i dag. Vi kan påvirke jorden positivt, men dessverre også negativt.

Arktis er et barometer for klimaet på hele kloden. Det er her i nord at klimaendringene er størst. Det som skjer i Arktis har konsekvenser for hele jordens klimasystem. Det som skjer i Arktis har dermed også følger for verden i sør. Mest utsatt er jordens fattige som ikke har solide hus å bo i, og som mister sine avlinger på grunn av tørke og flom. Allerede i dag lider mennesker på grunn av klimaendringene. Da må vi løfte fram et ord som klimarettferdighet og bry oss om det som skjer.

Vi lever på samme jord både rike og fattige. Vi bor her både kristne, muslimer, buddhister og ateister. Vi lever i et fellesskap med mennesker i Bangladesh, i Algerie, på Mauritius, i Kina og i USA. Klimakrisen har ingen nasjonale grenser, ingen religiøse grenser, ingen politiske grenser. Den gjelder oss alle! Samarbeid over grenser er en nøkkel til gode løsninger.

Når livet er truet, har vi alle et ansvar. Det gjelder både når menneskers liv er truet og når livet i naturen er truet. Det handler om et etisk ansvar.

Som mennesker har vi mulighet til å utgjøre en forskjell. Vi kan velge å hente ut alle jordens ressurser i vår tid eller vi kan være med å bygge en fremtid.

Sokneprest Leif Magne Helgesen
Longyearbyen

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!