Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Jeg er et miljøsvin

Flyet fra Tromsø har landet i Longyearbyen, og passasjerene slippes ut. I bakgrunnen står SAS-maskinen som flyr direkte til Oslo. FOTO: Eirik Palm

Jeg er et miljøsvin

Og jeg elsker det!

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.06.2015 kl 12:38

Ikke fordi jeg ønsker å være et miljøsvin. Selvsagt ikke. Men fordi jeg elsker å bo på Svalbard! Jeg elsker naturen, miljøet og folkene her oppe. Men vi er miljøsvin, alle som en. Kanskje med unntak av Harald Solheim. Resten av oss reiser til fastlandet flere ganger i året. Vi flyr til bryllup, gravferder, vennetreff, sykehusbesøk, fødsler og ferier. Flyreisen er lang, og den pumper forurensing ut i de luftlagene der den gjør aller mest skade.

I tillegg til at vi mennesker flyr, flyr også ferskmaten vi spiser. Tørr- og frysevarer fraktes med båt – sammen med skutere, klær og alt annet vi trenger for å leve et anstendig liv her oppe. Ikke helt miljøvennlig det heller. Det hjelper lite med nitidig sortering av søppel i hjemmet. Jeg river sågar plastvinduet av konvolutten før resten går i papir. Likevel bidrar jeg til mer forurensning enn en gjennomsnitts nordmann. Jeg er friluftsmenneske på min hals, men det gjør saken enda verre. Jeg drar på lange skuterturer, går toppturer med plastsko på beina og har goretex-klær laget av olje. At jeg i tillegg jobber i et kullproduserende selskap, er bare et lite paradoks.

Det var meg. Men hva så med turistene, er de miljøvennlige? Det fins ikke en eneste kortreist turist på Svalbard. Alle flyr i minimum 1,5 time eller reiser langt med båt. Og hva gjør de mens de er her? Jo, de gjør akkurat som oss. Spiser langtransportert mat, kjøper souvenirer made in whatever, hamstrer fancy turutstyr og drar på tur med skuter eller båt. Heldigvis er skiturer, fotturer og turer med hundeslede populært. Men umotorisert ferdsel blir heller ikke særlig miljøvennlig når hundefôret fraktes dagevis med båt - og livet i det fri fremmer forbruk av utstyr som er alt annet enn miljøvennlig.

Men ønsker vi at Longyearbyen skal bli en finansiert forskningsbase som verken produserer barn eller penger?

Svalbards bærekraftige framtid diskuteres mye. Men fokuset har primært vært kulldrift kontra turisme og forskning. Hvor er tallene som viser hvor mye turismen forurenser? Fins det god forskning på temaet? Kan noen bringe tall inn i debatten? Kan vår høyteknologiske kulldrift ha noe godt for seg fordi vi faktisk driver mer miljøvennlig og under bedre arbeidsforhold enn andre steder på jorda?

Jeg er oppvokst som barn av regnbuen og vet at vi må ta vare på jordkloden vår. Jeg ønsker å leve miljøvennlig, men føler meg som et paradoks for mine prinsipper fordi jeg bor på Svalbard. Det eneste miljøvennlige er vel strengt tatt å flytte herfra - droppe både kull og turisme – og kun la noen få heldige forskere få farte rundt her oppe. Da blir Longyearbyen det nye Ny-Ålesund, slik MDG ønsker det. Men ønsker vi at Longyearbyen skal bli en finansiert forskningsbase som verken produserer barn eller penger?

Dit vil ikke jeg.

Jeg håper og tror at svalbardsamfunnet skal leve. Jeg tror kulldriften bør avvikles på sikt, men jeg bruker fortsatt smarttelefon og andre duppeditter som dels er laget av kull. Jeg er skeptisk til stor-turismen, og særlig cruiseskip som spyr ut mer forurensning på noen timer enn hva våre kraftverk gjør på et halvt år. Men jeg unner alle å se hvor fantastisk Svalbard er, og jeg synes godt om alle de dyktige turistoperatørene vi har på Svalbard. Jeg synes også godt om MDG, som bringer verdens viktigste tema i fokus. Men det kan ikke bli som den halvgale vegetardama som slipper løs alle kuene for at de skal slippe å melkes. Enhver bonde (og mor) vet at da blir det jurbetennelse. Vi må starte i riktig ende, få alle fakta på bordet og enes om gode virkemidler for et bærekraftig svalbardsamfunn. Hipp hurra for innovative løsninger som drivhusdyrkede grønnsaker, lokalprodusert drikke og kortreist mat fangstet av våre lokale fangstfolk. Det er å starte i riktig ende. Med mange ressurssterke mennesker på øya, håper og tror jeg at det finnes flere veier til et mer miljøvennlig Svalbard. Både for turistene, og for oss som bor og jobber her.

Leve Svalbardsamfunnet!

Siste nytt i Leserinnlegg

Isbjørnangrepet  i 1995

« Vi var litt eldre og veldig heldige».

Et spark nedover

«Når man leser arbeidsgivers egen versjon inne i avisa fikk jeg ikke den til å stemme overens med forsiden».

Kritisk journalistikk?

«Jeg prøvde etter beste evne å forklare journalisten at dette ikke stemte helt med virkeligheten, men da avisen kom ut, var denne historien slått stort opp på forsiden».

Peder Åsmund Pedersen til minne

Ble født på Blomstrandhalvøya i 1930.

«Etter mine begreper er de siste tiårenes essens nå i ferd med å bli et særs dårlig brygg».

Minneord

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!