If it’s working, don’t fix it…

Som lyn fra klar himmel kunne vi lese i Svalbardmeldingen at forskningsinstitusjonen og regjeringens rådgivende fagorgan Norsk Polarinstitutt (NPI) sin rolle i Ny-Ålesund skal styrkes ved å få ansvaret for den operative implementeringen og oppfølgingen av forskningsstrategien i Ny-Ålesund. Driftsselskapet Kings Bay AS skal videre overføres fra Nærings- og fiskeridepartementet til Klima- og Miljødepartementet 1. januar 2017, hvor ministeren har sagt at NPI skal få ansvaret for drift og koordinering av virksomheten. Det er også uttalt at målet er å se forskningsstrategi og utvikling av infrastruktur i sammenheng, samt styrke norsk vertskap.

Enhver struktur skal tåle å bli vurdert i forhold til oppgaver og resultat. I Norge har vi tradisjon for et oppegående demokrati som utreder ulemper og fordeler av ulike modeller før beslutninger tas. Jo mere kontroversiell beslutningene er, desto viktigere burde beslutningsgrunnlaget være. Det er slik vi har bygd en klok og fornuftig utvikling i nasjonale og internasjonale spørsmål.

Men hvordan står det til med beslutningsgrunnlaget i denne saken? Hvem har opptrådt som rådgiver, hvilke instanser har fått bidra med høringsuttalelser, hva mener forskerne, hvor er konsekvensutredningen, hvilken rolle- og ansvarsfordeling vil dette resultere i den meget veldrevne internasjonale forskningslandsbyen Ny-Ålesund? Dersom man ser nærmere på beslutningsgrunnlaget finner man straks ut at spørsmålene er langt flere enn svarene, beslutningen skaper dermed usikkerhet og forvirring fordi det hele synes uraffinert. Slik saken fremstår skapes en følelse av unødig hastverk, man kan faktisk henledes til å tro at Kings Bay AS ikke mestrer sin oppgave som nøytral tilrettelegger og driftsselskap for forskningsmiljøene om man ikke visste bedre.

Har eksempelvis driftsselskapet Kings Bay AS fått rom til å gi relevante innspill, og hva er deres konklusjon?

Har styret behandlet saken, eventuelt med hvilket resultat? Er konklusjonene i de årlige evalueringene av driften i Ny-Ålesund hensyntatt?

Har de forskjellige forskningsinstitusjonene i Ny-Ålesund fått uttale seg, og hva ønsker de?

Hva mener Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySMAC) som rådgivende organ for samarbeid og koordinering mellom forskningsaktørene om saken?

Hvilken rolle har NPI hatt i prosessen, dobbeltrollen som regjeringens rådgivende organ og forskningsinstitusjon må være spesielt krevende i denne saken?
Har NPI forutsetning for å drifte Ny-Ålesund både faglig og objektivt, en struktur og serviceinstitusjon med ansvar som kan sammenlignes med en kommune som eier havn, flyplass, kraftstasjon, museum, butikk, osv?

Jeg har stor tro på å la forskere konsentrere seg om forskning, og driftsselskap være uavhengig for å fokusere på administrasjon, drift og utvikling. Vi må orkestrere hverandres spisskompetanse for å lage god og harmonisk musikk, slik det er utviklet og gjort etter 1991 hvor Kings Bay AS og NPI forlot konseptet fra 1974 med felles stasjonssjef/ledelse i Ny-Ålesund. Da ble oppgavene rendyrket for å tilrettelegge for et troverdig vertskap for internasjonal forskning, og NPI kunne fremstå som «norsk lokomotiv» fremst blant likeverdige forskningspartnere.

Mitt budskap er at «pasienten» Kings Bay AS absolutt ikke er akutt syk, det er ingen grunn å ty til forhastet hjertemassasje med slegge. Det bør gis tid til en konsekvensutredning som tar behørig hensyn til alle berørte parter samt tidligere erfaringer før det fattes en beslutning. Fordeler og ulemper ved forskjellige alternativer må utredes slik at beslutningen gir nødvendige svar og rolleavklaringer, først da fremstår vi med forutsigbarhet og troverdighet i den internasjonale forskningslandsbyen som også har til oppgave å fremstå med tydelig norsk ledelse reflektert i Svalbardtraktaten. Det bør være meget gode grunner for å endre rollen til Kings Bay AS i et velfungerende Ny-Ålesund, kun en konsekvensutredning kan eventuelt dokumentere behovet.
If it’s working, don’t fix it…

Med vennlig hilsen
Roger Jakobsen
Adm dir Kings Bay AS 2009-2011