Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hvem skal ta verden ut av fossilalderen?

Fossilalderen: Vi har et moralsk og økonomisk ansvar uten sidestykke, skriver Espen Rotevatn. Bildet er fra utenfor oppredningsverket i Svea. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Hvem skal ta verden ut av fossilalderen?

Vi er ikke bare verdens rikeste land; formuen vår stammer nettopp fra vår tids største trussel. Vi har et moralsk og økonomisk ansvar uten sidestykke, skriver Espen Rotevatn.

Tekst:

Publisert:

Snorre Olaussen forer oss med statistikk i forrige nummer av Svalbardposten, og setter med det ord (eller tall) på noe vi allerede vet: Verdens energiforbruk domineres fullstendig av fossilt brensel. Han peker også på at energiforbruket i verden slett ikke går ned slik «alle» er enige om at det burde, men opp. Jeg blir imidlertid usikker på hvor Olaussen vil når han skriver at «det er svært viktig å forstå hvor effektive de fossile brenslene er i forhold til de fornybare». Er det slik at målet helliger middelet? Er det ikke så farlig at fossilt brensel ser ut til å ødelegge kloden vår? Han skriver óg at det «muligens er noe i» at det satses for lite på fornybar energi. Her har Svalbardposten etter min mening en het kandidat når årets understatement skal kåres.

Velstanden øker i mange av verdens store land, og dermed øker også etterspørselen etter energi. Selvsagt vil folk i India, Kina og Brasil ta del i den ufattelige velstandsøkningen mange i Vesten har opplevd de siste 60 år. Fossilproduksjonen vil ikke stå stille, men øke. Spørsmålet er: Hvem skal bruke penger på å finne opp den nye teknologien? Hvem skal la oljen, gassen og kullet ligge om ikke vi gjør det?

Minkingen av sjøis er større nå enn noen gang de siste 1450 år. Havet stiger 20 ganger raskere enn noensinne de siste 2000 år. Dette slår den siste rapporten fra FNs klimapanel fast. Rapporten er basert på 9.200 vitenskapelige artikler. Beregningene er basert på to millioner gigabyte data fra klimamodeller. FNs klimapanel har slått fast at det er 95 prosent sannsynlighet for at klimaendringene vi opplever er menneskeskapte. De sier at vi må la to tredjedeler av klodens fossile energireserver bli liggende for at vi skal klare å nå togradersmålet. Man hører svært få som argumenterer for at klimapanelet tar feil. Likevel latterliggjøres de som påpeker hvilke radikale endringer som må til. Det florerer av reaksjonære argumenter av typen «det har ikke noe å si hva Norge gjør» og «hvis ikke vi leverer gassen/kullet/oljen, gjør noen andre det».

Våre to kraftigste samfunnsstyrere – politisk handling og markedskrefter – er lite egnet til å redde klimaet. Politikere tenker maks i fireårsperspektiv, og vanlige markedsmekanismer er selvsagt heller ikke egnet til å få bukt med problemet – snarere tvert imot. Det vil definitivt ikke «svare seg» økonomisk å gå til kamp mot den industrialiserte verdens nemesis. Dermed må vi likevel stole på modige politikere. Raske og aggressive tiltak må til gjennom internasjonale avtaler som monner – og som svir for oss som er rikest. Det bør stå høyt på agendaen for oss som bor her hvor isen smelter å presse på for slike politiske løsninger.

Dessverre virker slike internasjonale avtaler uendelig langt borte. Heldigvis kan det som virker politisk umulig nå, være en realitet om noen år. For å låne et eksempel av en herværende klimaforsker: På 70-tallet var man svært godt kjent med røykingens skadevirkninger. Likevel røykte man på hver en kafé, restaurant, pub og kneipe, og forventet gjerne også å få røyke i andres hjem. Hadde noen foreslått en røykelov på dette tidspunktet, ville man i beste fall bli møtt med spørsmål om ens egen tilregnelighet. I 2003 var tiden moden, og etter kort tid begynte selv røykerne å lure på hva vi hadde tenkt på i alle disse årene. Håpet er at klimasaken vil få en liknende skjebne på sikt.

Hva vi foretar oss i Norge (for ikke å snakke om på Svalbard), er selvsagt musepiss i havet. Om vi graver kull eller ikke, om du og jeg kjører scooter eller går på ski, tar fly eller seiler til Svalbard, har lite å si i den store sammenhengen. Det betyr slett ikke at vi ikke skal ha respekt for solcelleforkjempere, skientusiaster og seilere. Forhåpentligvis er de med på å få den riktige snøballen til å rulle – forskning på neste generasjons energi. Selvsagt vil det koste uhorvelig mye penger. Selvsagt vil det kreve ubegripelig med ressurser. Selvsagt vil det ta tid. Og selvsagt skal vi gjøre det. Vi er ikke bare verdens rikeste land; formuen vår stammer nettopp fra vår tids største trussel. Vi har et moralsk og økonomisk ansvar uten sidestykke.

Alternativet er å klamre oss til den 5 prosent-sjansen for at klimaendringene ikke er menneskeskapte, og glede oss som best vi kan over det vi får: Farbar nordøstpassasje, flere flomofre som som vi i vår storhet kan sende noen oljekroner til og varmere vær i nord. Regnet som følger med får vi ta med det bergenske slagordet: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Espen Rotevatn
Klimarealist, optimist,
musiker og kateket

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!