Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hvem er vi og hvem er Robert Hermansen

Bysten av Robert Hermansen. FOTO: Christopher Engås

Hvem er vi og hvem er Robert Hermansen

Er det noen jeg ville ha følt meg trygg sammen med i en hurtigbåt fra Stavanger til Bergen, så var det skipperen på «Sleipner».

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.01.2014 kl 13:35

Kona og jeg står på Gruve 7-fjellet en kveldsstund og ser ut over landskapet opplyst av en svak, men voksende måne. Det er kaldt og stjerner som ingen kan telle. Så kommer det. Det flotteste nordlyset vi har sett i løpet av den tiden vi har bodd her oppe. Det bølger fram og tilbake for så til slutt helt omkranse oss som en svær kuppel i en katedral. Vi utveksler noen få ord om hvor ubetydelige og små vi opplever oss med denne type kontraster. Det var stille i bilen hjemover.

Livet her i disse omgivelsene gir oss andre erfaringer og opplevelser enn vi hadde tidligere, men hva er det som gjør Svalbard til et så annerledes «land?» Er det politiske vedtak? Eller er det landskapet, slik det stiger fram i all sin skjønnhet og råskap? Slik jeg opplever det, er de menneskene som lever her og som har speilet seg i nordlysets dans, rause, tilgivende, kloke, modige og innsiktsfulle.

En uværsnatt i november 1999 gikk hurtigbåten Sleipner, som trafikkerte mellom Stavanger og Bergen, på grunn i Bømlofjorden. Jeg har en sønn som var ombord denne skjebnesvangre kvelden og som opplevde havariet. Familien fikk dermed førstehånds kjennskap til prosessene som fulgte. I rask rekkefølge skjedde tre ting. Det ble etablert en støttegruppe som hadde en rimelig klar agenda: Finne ut hvem som hadde skylden, erstatning til overlevende og etterlatte, og til slutt; sørge for at kapteinen på Sleipner aldri mer fikk stå til rors på et fartøy.

Denne type agenda synes å være gjeldende prosedyre etter kriser og ulykker. Jeg registrerer at den utpekte «syndebukken» nesten alltid skal fjernes på tross av at vedkommende gjennom slike erfaringer ofte har erhvervet seg mer kompetanse enn noen annen. Er det noen jeg ville ha følt meg trygg sammen med i en hurtigbåt fra Stavanger til Bergen, så var det skipperen på «Sleipner».

Jeg har aldri truffet Robert Hermansen, men dersom han kom, ville jeg gledet meg til å sitte ned med han og lytte. Jeg er helt sikker på at mesteparten av det han hadde å fortelle kunne jeg kjenne meg igjen i. Hva han har gjort eller ikke gjort, har jeg ikke satt meg inn i, og jeg tilhører eller ikke noen «fanklubb». Jeg forstår at han sier at han har gjort noe dumt, så dumt var det at han ble dømt i norsk rett og har måttet sone for dette. Ok! Jeg forstår også at han har gjort mye bra for samfunnet, og at han hadde en egen evne til selv å bry seg om og være glad i mennesker rundt seg. For dette er det kvittert med en byste, så det er egentlig ikke noe å diskutere. Den er fortjent!

Så er jeg ved sakens kjerne. Trenger vi sammen å skue mer inn i en mørk kveldshimmel og se nordlyset danse over himmelen for å fnne perspektiv for å se hvem vi er? Da blir det kanskje også lettere å se hvem Robert Hermansen er. Dersom vi finner en verdig løsning på denne saken, kan vi kanskje hviske til hverandre: «Annerledeslandet». Og først da har vi kanskje også gitt utrykk for de egenskapene som dette landskapet risser inn i vår sjel: Vi er rause, tilgivende, kloke, modige, og innsiktsfulle

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!