Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Gjør klimaendringer at ærfuglene sliter på Svalbard?

Ærfuglene kommer til Kongsfjorden i midten av april . I løpet av en og en halv måned bygger de seg opp før de starter egglegging og ruging. FOTO: Geir Wing Gabrielsen

Gjør klimaendringer at ærfuglene sliter på Svalbard?

Årets tellinger av ærfugl i Kongsfjorden viser at det er en nedgang i antall hekkende ærfugl i denne fjorden. Ikke siden vi startet den systematiske tellingen av ærfugl her har vi talt så få hekkende ærfugl.

Tekst:

Publisert:

Kraftig nedgang
I et normalår har det tidligere vært i overkant av 3000 hekkende par av ærfugl i Kongsfjorden. Men de siste årene har det vært en nedgang. Både i 2013 og 2016 var det i overkant av 1900 som hekket her. I 2015 var tilstanden noe bedre, men det er en relativt kraftig nedgang i hekkebestanden de siste årene. Om en sammenligner med 2012, da vi hadde 3500 hekkende ærfugl, var det en 45 % reduksjon av hekkebestanden i Kongsfjorden i 2013 og 2016.

Trolig flere årsaker
Hva er årsaken til denne nedgangen? Tidligere har man stort sett kunnet forklare variasjonene i hekkebestanden med is- og snøforhold i Kongsfjorden. I år med mye is på fjorden, har reven hatt tilgang til holmene, noe som har påvirket hekkebestanden. Fuglene kunne da flytte til andre holmer utenfor Kongsfjorden eller droppe eggleggingen i slike ekstremår. I 2013 og 2016 var det ikke snø eller sjøis som var årsaken til at få ærfugler ikke gikk til hekking. Is- og snøforholdene i slutten av mai og begynnelsen av juni i 2016 var meget gunstige, noe som skulle tilsi at mange ærfugler ville gå til hekking.

Fortrenger hvitkinngås ærfuglene?
Predasjon av reir og egg er en faktor som er av en betydning for antall reir i Kongsfjorden. I år har det også vært isbjørn på en del av lokalitetene, men tellingene (av tomme reir) viser at isbjørnen ikke har bidratt til nedgangen ene og alene. Polarmåker, storjo og tyvjo forsyner seg godt av egg i hekkesesongen, men heller ikke denne predasjonen kan forklare den store nedgangen. Samtidig som antall hekkende ærfugl går ned, har vi observert en økning av antall hvitkinngås i Kongsfjorden. Spørsmålet en da stiller er om hvitkinngås fortrenger ærfuglene med sin aggressive tilstedeværelse? Sannsynligvis gjør de det til en viss grad. Men vi ser også at det er nedgang i antall hekkende ærfugl på de holmene som har få gjess.

Næringsforhold i havet
Det er nok andre forhold som påvirker nedgangen av hekkende ærfugl i Kongsfjorden. Vi tror at næringsforhold i havet, som trolig skyldes endring av havtemperaturen, kan være en viktig faktor som gjør at færre ærfugl går til hekking. Ifølge studier som er gjort av NINA-forskere i Kongsfjorden overvintrer ca. 25 % av bestanden i Kongsfjorden langs norskekysten (Nordland, Troms og Finnmark) mens ca. 75 % overvintrer ved kysten av Island.

Egglegging og ruging

Vinterområdene er viktige for at ærfuglene skal bygge seg opp til å gjøre migrasjonen til Svalbard og til å forberede eggleggingen. De trenger å være i godt hold for å gjennomføre eggleggingen og rugingen av eggene. I løpet av 25 til 26 dager taper ærfuglhunnen ca. 45 til 50 % av kroppsmassen ved at de ikke spiser når de ruger eggene. Brorparten av ærfuglen kommer til Kongsfjorden i midten av april måned. Før de starter eggleggingen og rugingen har de en til en og en halv måned til å bygge seg opp.

Varmere vann
Kongsfjorden har gjennomgått store endringer både når det gjelder isforhold og temperatur i de senere år. Økosystemet i fjorden er gått fra å være et polart system til å bli et atlantisk system, som har varmere vann. For ærfuglen som beiter på skjell og bunndyr kan næringsforholdene i fjorden ha endret seg slik at de ikke klarer å bygge seg opp til å gjennomføre hekkesesongen. Det blir derfor viktig i årene som kommer å klarlegge om også bunnfaunaen har endret seg som et resultat av klimaendringene i Kongsfjordområdet.

Se bildet større

I et normalår har det vært i overkant av 3000 hekkende par av ærfugl i Kongsfjorden. De siste årene har hekkebestanden gått kraftig ned. FOTO: Geir Wing Gabrielsen

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!