Gamle sanger om igjen

For mange av oss er diskusjonen om kulldrift på Svalbard i stor grad over. Vi som hevdet i 2014-2015 at Svalbard ville klare seg utmerket uten kulldriften (og selvsagt ble idiotforklart) fikk rett, og Store Norske er i gang med mange spennende omstillingsprosjekter.

Men siden Morten Often i et leserinnlegg 17. mars resirkulerer gamle argumenter for å drive ulønnsom og klimafiendtlig kullindustri på Svalbard, tillater jeg meg å repetere noen av de viktigste argumentene mot kulldriften:

1. Å kutte norske klimagassutslipp er ikke symbolpolitikk. Det er å kutte der vi kan og gå foran med et godt eksempel. Hvordan skal vi kommunisere at Brasil, Kina og USA skal kutte i sine utslipp mens vi selv subsidierer unødvendig kulldrift? Hvordan skal vi være med på klimadugnaden verdenssamfunnet må inn i uten å først feie for egen dør? En dør som er kjøpt, betalt, reddet og pusset opp en haug med ganger av norske oljepenger.

2. Norsk kulldrift på Svalbard er ulønnsom, har med noen få unntak alltid vært det og vil alltid være det. Sorry. Det går ikke an å drive lønnsomt her oppe. Kulldriften er noe vi har hatt for å sikre norsk tilstedeværelse og ingenting annet. (Lokalpolitikere av alle politiske farger har våte drømmer om hva vi kunne fikset av boligkrise, dårlige veier og barnehagemangel med bare en brøkdel av de hundrevis av millionene Store Norske har blitt tilført bare de siste tre årene).

3. Norsk tilstedeværelse er rikelig ivaretatt av andre institusjoner. Selv om den norske andelen synker i Longyearbyen, er den neppe forandret i realiteten etter de siste års nedskjæringer i Store Norske siden de fleste av Svea-busen pendlet ned. Staten har rikelig med incentiver for å sikre høyere norsk tilstedeværelse. I disse dager skulle noen nye statlige arbeidsplasser vært etablert, men de må dessverre vente på grunn av boligkrisen i byen.

4. Høykvalitetskull er et vikarierende argument. Joda, jeg er klar over at det er kull i iPhonen min. Men det kommer neppe fra «Spitsbergens kullsorte gruver». Noe av problemet med å drive Lunckefjell lønnsomt er jo nettopp at man ikke vet hvilken kvalitet som er på kullet!

5. Et problem legitimerer ikke et annet. Morten Oftens trumfkort synes å være at turismen også etterlater seg spor. MDG har vært mot økning i flytilbudet og utfordret bransjen på å få turistene til å bli lenger og bevege seg mer lokalt, noe de også jobber med. Jeg er den første til å stemme i om at den økende turismen ikke er uproblematisk, uten at det legitimerer å starte opp storstilt kulldrift igjen.

6. Norsk kulldrift på Svalbard bidrar til global oppvarming. Selvsagt gjør den det. Morten Oftens regnestykker om hvor små vi er forandrer ikke på det. «Det er godt mulig», skriver Often. Jeg tror nesten ikke mine egne øyne. Mener han å trekke i tvil realitetene i menneskeskapt global oppvarming med denne litt kjekke og omtrentlige bemerkningen? Eller mener han bare (som mange mener om norsk olje og gass) at VI ikke skal gjøre noe?

Gamle sanger om igjen er en samleplate med deLillos fra 1998. Repetisjon av gamle hits passer definitivt bedre i musikkbransjen enn i kulldiskusjonen. La oss gjerne diskutere hva vi skal drive med på Svalbard i fremtiden – men diskusjonen bør forholde seg til visjonene i Svalbardmeldingen om å gjøre Longyearbyen til et nullutslippssamfunn. Det er ikke forenlig med kulldrift.

Espen Klungseth Rotevatn
Leder, Svalbard MDG