Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Frykter overbyråkratisering

Ofte er det isen som bestemmer hvor «Arctica» skal seile, skriver Eggenfellner. FOTO: Heinrich Eggenfellner

Frykter overbyråkratisering

Er overbyråkratisering veien å gå for å legge til rette for organisert turisme? spør Heinrich Eggenfellner i dette innlegget.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.12.2014 kl 10:44

Som liten operatør i reiselivsbransjen møtes jeg av en vegg av unødvendig byråkrati fra nåværende Sysselmannsetat. Nå er jeg bra lei og etter oppslaget i forrige Svalbardposten om hva som er på gang med revidert turistforskrift, vil jeg her ytre mine synspunkter.

Jeg driver et lite enmannsfirma, Arctica Expeditions AS, som chartrer ut to seilbåter til grupper som vil oppleve Svalbard. Hele konseptet er å tilby en mer fleksibel og fri svalbardopplevelse enn å delta på en fastlagt organisert båttur. I tillegg er vær, vind og isforhold faktorer man må ta hensyn til. Og det er de ulike leietakere/grupper som bestemmer seilingsruten etter råd fra erfaren skipper om bord. Det er med andre ord ikke mulig å melde inn seilingsruter og landstigningsplasser på forhånd. Verken en måned før markedsføring eller åtte uker før hver tur. Ofte bestemmes det på vei ut Isfjorden, om man skal seile sørover eller nordover når man kommer ut fjorden. Dette har jeg forsøkt å få Sysselmannen til å forstå, men likevel krever de seilingsruter og planlagte landstigninger for hver enkelt tur. Det er ikke noe gehør for at dette er umulig. De krever med andre ord at jeg skal bruke masse tid på å lage fiktive turopplegg som aldri vil bli en realitet. På spørsmål om hvilken hjemmel de har å kreve dette, er svaret at dette kan de etter forskriften helt og holdent bestemme selv, fordi i forskriften står det at Sysselmannen bestemmer innholdet i meldingen.

På spørsmål fra meg til dem om hvorfor de krever denne type detaljert informasjon, er svaret at de ønsker å vite hvor operatørene befinner seg. Akkurat som at jeg, eller mange av de andre mindre båtene, mange uker i forveien kan fortelle Sysselmannen hvor vi skal befinne oss til enhver tid? Dette vitner rett og slett om en skremmende inkompetanse hos en viktig etat som blant annet er ansvarlig for redningstjenesten.

Hvilken turoperatør på fastlandet må melde fra om sine turopplegg måneder i forveien? Dette er en ikke-eksisterende politikk for turistnæringen i Norge. Hva oppnår man med å praktisere denne type byråkrati her på Svalbard? Etter min mening ikke noe annet enn mye ekstra arbeid på begge sider og frustrasjon. Oftest er de som arbeider ved Sysselmannsetaten mye mindre erfarne og har langt mindre kunnskap om Svalbard enn turoperatørene. Dette fordi de er på åremål. Det gir da enda mindre mening i detaljerte turinnmeldinger måneder i forveien. Hvordan skal de kunne kvalitetssikre innholdet i meldingen?

Nå ser jeg at forskriften skal endres fra at melding skal skje en måned før markedsføring, til to måneder før turopplegget starter (når starter egentlig turopplegget juridisk sett?).

Jeg arbeidet selv som daglig leder i tidligere Svalbard Polar Travel (fra 1995 til 1999) og husker prosessen rundt dagens turistforskrift. Formålet med melding før markedsføring var ikke at etaten skal vite hvor operatørene befinner seg. Formålet var at etaten skulle kvalitetssikre turopplegget generelt og også sikre at ikke markedsføringen var på «grensen» med å love for eksempel for mange isbjørner. Fra Svalbard Polar Travel sendte jeg årlig inn brosjyremateriale og webadresser til vår markedsføring. Dette var helt etter forskriften den gangen.

Hva har endret seg siden? Jo, historien er glemt, personell er skiftet ut flere ganger, og Sysselmannen har noen år tolket turistforskriften, etter min mening, alt for strengt og helt utenfor det som var hensikten. Det er et paradoks at med dagens tolkning er det enklere og friere å være individuell reisende enn turoperatør. Det var det motsatte man i sin tid ønsket.

Som i resten av Norge må Sysselmannen ha tillit til at turoperatørene følger lovverket og oppfører seg seriøst. Og gjør de ikke det, må det være hjemmel for straffe­rettslige reaksjoner. Å kreve en masse informasjon lenge før man starter på et turopplegg, gir inntrykk av at etaten ikke stoler på operatørene. Det første året jeg meldte inn turopplegg var det et annet personell ved Sysselmannen. Da sendte jeg inn en fornuftig, generell melding om hvor på Svalbard jeg kom til å operere, og blant annet søppelhåndtering. Denne ble godkjent og jeg fikk krav om å stille en SAR-garanti på 200.000 kroner som den gang var det maksimale man opererte med.

Året etter sendte jeg inn en tilsvarende melding, men da startet leken. Da var det nye folk ved etaten, og min melding var særdeles mangelfull. Det var da kravet om detaljerte seilingsplaner og landstigningsplasser for hver enkelt tur kom. Uten at turistforskriften hadde endret seg. En måned før sesongstart i år fikk jeg beskjed om at SAR-garantien hadde økt med 100.000 kroner uten varsel. Tror Sysselmannen at en liten operatør som meg plutselig kan unnvære 100.000 kroner ekstra en hel sommersesong? Ja de gjør visst det.

Da penser jeg over på kravet om SAR-garanti eller alternativt en SAR-forsikring for reiselivsbedrifter på Svalbard. Fiskere, uansett nasjonalitet, hentes inn med helikopter fritt og franko. Gruvearbeidere det samme. Hvorfor skal fiskerinæringen og bergverksnæringen, uansett om det er norske eller utenlandske bedrifter, ha gratis redningstjeneste? Mens turistnæringen, selv den lokale i Longyearbyen, må betale for redningsoperasjoner? Og da til og med for helikopterflyving i forbindelse med sykdom? Om en av mine gjester blir syk på Nord-Svalbard, vil hele mitt overskudd og vel så det gå med til å dekke utgiftene med redningsaksjonen. Å forsikre seg mot dette som liten operatør er alt for dyrt, og jeg har derfor tatt sjansen på at alt går bra og stiller en bankgaranti. Er dette å legge til rette for næringen? Sysselmannens transportbudsjett er langt høyere en hele Longyearbyen lokalstyres statstilskudd. Hvorfor skal da reiselivsnæringen belemres med å stille garantier som for Norge er småpenger, men som for den enkelte bedrift kan resultere i konkurs?

Etter min mening bør reiselivsnæringen på Svalbard bli behandlet mer seriøst og med større tillit. En forskrift og en mulighet for Sysselmannen til ekstrem detaljstyring lenge før man i det hele tatt har beveget seg ut i terrenget, er fullstendig bortkastet og sløsing med ressurser på alle plan. Lovverket må stille strenge krav, også strafferettslige. Men dette må ikke tre i kraft før det er begått et lovbrudd, slik det er ellers i det Norske samfunnet.

Det er merkelig å seile rundt Tusenøyane med gjester, og se massevis av utenlandske fiskebåter av ymse kvalitet, som laster om sin fangst til svære russiske rustholker som ligger her standby. Disse må ikke melde fra åtte uker i forveien og ikke må de betale for SAR? Forstå det den som kan.

Jeg tror det de siste årene har bygget seg opp en usunn kontrollkultur hos Sysselmannen. Og den næringen de kan kontrollere er reiselivsnæringen, da den alltid har spilt på lag med etaten av frykt for innstramninger. En merkelig symbiose. At ikke reiselivet i Longyearbyen har reagert på dette for lenge siden, er for meg merkelig. Jeg tror rett og slett det har vært et usunt samspill som har ført galt av sted.

Lag et system med tillit, og ikke et detaljert melderegime som får enhver til å miste respekten både for lov, og håndhever av lovverket. Andre i bransjen jeg har snakket med sier: «Bare meld inn noe. Ingen vits i å ta opp kampen.» Andre igjen melder inn helt generelle turopplegg uten å få krav om detaljerte ruter. Forskjellsbehandling? Trynefaktor? Om man bare melder inn i hytt og gevær, hvem tjener det? All den tid vi alle er forpliktet å sende inn reell statistikk om antall personer i land på ulike steder i ettertid, burde det ivareta statistikkbehovet.

Endringene av turistforskriften som nå ligger på bordet kan ved første øyekast virke bagatellmessige. Jeg vil påstå at de er dramatiske, og vil medføre ekstremt mye mer byråkrati enn i dag. Særlig siden også forsknings- og utdanningsinstitusjoner er innlemmet i turistforskriften (hva har disse institusjonene å gjøre i en turistforskrift?).

Her er de mest alvorlige endringene etter min mening:

Nåværende forskrift: «Reisearrangør skal gi melding om planlagte turopplegg for hver sommer- og vintersesong, og senest en måned før opplegget markedsføres.» Foreslås endret til: «Turoperatør og forsknings- og utdanningsinstitusjon skal gi melding om planlagte felt- eller turopplegg for hver sommer- og vintersesong, og senest åtte uker før opplegget starter.»

Formålet med dette avsnittet i dagens forskrift er helt klart at reisearrangører skal sende inn sine brosjyrer og melde fra til Sysselmannen om sitt turopplegg på et overordnet nivå. Ikke slik Sysselmannen har praktisert det overfor i hvert fall mitt firma de siste årene. Nå har dette avsnittet fått en helt annen ordlyd og er mer i tråd med Sysselmannens praktiserte detaljstyring. Og ikke nok med at alle turoperatører må gjøre dette, nå skal alle forsknings- og utdanningsinstitusjoner også melde inn alle detaljer åtte uker før opplegget starter. Dette kommer til å bli enormt arbeidskrevende i begge ender og hvorfor? Blir alle så mye tryggere om vi gjør dette? Denne lille endringen vil få ekstreme følger.

Nåværende forskrift: «Turisttransportør skal gi melding om planlagte utsettinger av personer utenfor bebodde områder. Ved turer til sjøs skal det gis melding om seilingsplan, herunder planlagte ilandstigninger.» Foreslås endret til: «Turoperatør og forsknings- og utdanningsinstitusjon skal gi melding om planlagte utsettinger av personer utenfor forvaltningsområde 10. Ved turer til sjøs skal det gis melding om seilingsplan, herunder planlagte ilandstigninger.»

Bakgrunnen for dette avsnittet var at man ønsket å fange opp de som satte ut leirpartier rundt om på Svalbard, og leirpartiene i seg selv. Derfor ordlyden «Turisttransportør» og «planlagte utsettinger av personer». Det var et problem for Sysselmannen at enkelte båter (også private) fraktet turister rundt om og satte de i land, uten at Sysselmannen visste om dem. Denne type trafikk skulle melde inn seilingsplan og landstigninger, men under dette punktet er det ingen tidsfrist som i det forrige. Med andre ord var poenget at man kunne melde til Sysselmannen dagen før man skulle frakte en gruppe turister over fjorden og informere dem om hvor man skulle seile og hvor man skulle sette gruppen i land. Jeg har en sterk formening at det er her Sysselmannen har misforstått, og har de siste årene krevd denne type informasjon også for avsnittet som omfatter reisearrangører, som har en helt annen tidsfrist.

Jeg håper inderlig at vår justisminister fra Fremskrittspartiet tar affære og stopper denne galskapen, og heller setter i gang et arbeid for å redusere byråkratiet og SAR-belastningen på reiselivsnæringen.

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!