Fremtidens energikilde

Fremtidens energiforsyning for Svalbard må utredes nå mens vi fremdeles har et fungerende kullkraftverk.

Kullkraftverket i Longyearbyen har ennå mange år igjen, men hvilke energikilder skal vi bruke etter kull på Svalbard?
Publisert

Stabil og miljøvennlig leveranse av varme og strøm er helt avgjørende for å stimulere til nye virksomheter, og med det sikre et robust familiesamfunn. En slik utredning må favne bredt, vi må tørre å tenke fritt, og vi vil være pådrivere for å få frem de beste løsningene for Svalbard.

Nytenkingen innen dette området virker å ha dreid seg rundt rensing av CO2 for så å lagre det i hull i bakken. Dette er spennende tanker, og Svalbard er det eneste området Norge har på land der dette kan gjennomføres. Utover tanken om Longyearbyen som et unikt område for forskning og utvikling av fangstløsninger for CO2, tenker vi at man kanskje også skal utnytte disse hullene i bakken til noe mer?

Jeg har forsøkt å et overblikk i hva som skjer av forskningsaktiviteter innen fornybar energi, spesielt det som berører Svalbard. Dette resulterte i god kontakt med forskningsmiljøet hos Christian Michelsen Research (CMR) i Bergen, og jeg ble kjent med arbeidet som gjøres innen geotermisk energi på Svalbard.

Kort kan man si at geotermisk energi er energi i form av varme i bergartene under jordens overflate, og denne kan hentes opp gjennom dype brønner og brukes til oppvarming. Om man borer riktig dypt og finner vann med høye temperaturer kan man også produsere strøm.

CMR bidrar i et prosjekt som skal kartlegge det geotermiske potensialet i Longyearbyen.
Prosjektet ledes av Store Norske, noe som viser at selskapet har et fremtidsfokus hvor de benytter sin geologiske kompetanse på nye områder. Faktisk er borehullene etter
kullprospekteringen benyttet i forskningen.

Geotermisk energi kan være et fremtidig alternativ for Longyearbyen av flere grunner:
• Temperaturen i berggrunnen på Svalbard viser seg å være høyre enn tilsvarende dyp på fastlands-Norge.
• Longyearbyen har allerede et fjernvarmesystem og infrastruktur for bruk av geotermisk
varme er allerede etablert. Energibehov i form av varme og elektrisitet er gunstig med tanke på geotermisk utnyttelse.
• Spennende utvikling av (norsk) teknologi gjør at man kan produsere elektrisk energi med lavere temperaturer i brønnene enn tidligere.

CMR har sammen med to forskningsinstitusjoner fra Italia og Tyskland nylig sendt inn en søknad til «Horizon 2020» som er EUs største forsknings- og innovasjonsprogram. Om de får midler skal den geotermiske kapasiteten tre ulike steder i Europa utredes grundigere – ett av områdene er Svalbard.

Ved slike søknader er det viktig at vi lokalt trer støttende til, om ikke annet må vi bidra til oppmerksomhet rundt prosjekter som ønsker å kartlegge muligheter for nye energiløsninger på Svalbard. Det har vi faktisk gjort i denne konkrete saken. På svært kort varsel stilte Arild, Torgeir og Helga opp slik at vi fire listetoppene i partiene som stiller til høstens valg kunne bidra med et felles «Letter of Interest» til søknaden. Lovord bør også gå til næringsforeningen som bidro med det samme – dette ble verdsatt av prosjektet.

Tenk om vi om noen år kunne fått realisert «Termolab Svalbard» – et demonstrasjonsanlegg for dyp geotermisk energi hvor det forskes på utnyttelsen av jordvarme til elektrisk energi og varme? Forskning på en teknologi som er helt uavhengig av eksterne faktorer som sol og vind, faktorer som gjør andre fornybare ressurser lite egnet som basisforsyning av energi. Dette er bare ett av sporene som vi må se på når det gjelder fremtidens energiløsning på Svalbard, men det er helt klart et område det må forskes mer på.

Høyre hevder at ikke alle verdensproblemene kan løses i Longyearbyen. Sant nok, men tenk om vi kunne bidra til å løse ett?

Et fascinerende paradoks er at etablering av nye energiløsninger for Svalbard kan bidra til å opprettholde gruvedriften, og endatil fjerne det belastende miljøfotavtrykket som
den belemres med i dag. Om Gruve 7 «slipper» å levere energikull til kraftproduksjon
kan større deler av produksjonen eksporteres som industrikull til metallurgisk industri, til en antatt høyere pris. Lykkes man med dette kunne budskapet vært at på Svalbard
produseres nødvendige råvarer for produksjon av miljøvennlige jernbaneløsninger.

Powered by Labrador CMS