Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Fortsatt kulldrift på Svalbard

Polemisk framstilling: «Man kan gjerne argumentere for at bruken av kull er lite miljøvennlig, men kulldrift som sådan er blant de minst miljøbelastende formene for bergverk», skriver Christin Kristoffersen og Øyvind Snibsøer. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Fortsatt kulldrift på Svalbard

Det viktigste argumentet for fortsatt norsk kulldrift på Svalbard har imidlertid ikke med kullet som sådan å gjøre, men snarere samfunnet i Longyearbyen.

Tekst:

Publisert:

Arbeiderpartiets fraksjon i Finans­komiteen på Stortinget, ved Jonas Gahr Støre, har fremmet et forslag om å utrede hvorvidt Statens pensjonsfond utland skal trekke seg ut av investeringer i kull. Dette forslaget blir av mange tolket som et utspill om at Norge også bør legge ned kulldriften på Svalbard. Det er det ikke. Vi har da også et vedtak fra Arbeiderpartiets Landsmøte 2013 som slår fast at kulldrift er og fortsatt skal være en viktig næringspillar for Longyearbyen.

Vi som bor her i Arktis ser effektene av klimaforandringene før andre. Svalbards isbreer trekker seg tilbake og vi er bekymret for konsekvensene. Det er et faktum at kull er karbonintensivt og genererer dobbelt så mye CO2 som gass per produserte energienhet, noe som gjør det vanskelig å forsvare kulldrift på et rent ideologisk grunnlag. Men det er like fullt et faktum at kull er verdens viktigste energibærer for kraftproduksjon og vil være det i overskuelig fremtid.

Kulldrift blir, av store deler av miljøbevegelsen, fremstilt som en miljøfiendtlig næring som ikke har noen plass i den uberørte arktiske naturen. Dette er delvis en polemisk fremstilling. Man kan gjerne argumentere for at bruken av kull er lite miljøvennlig, men kulldrift som sådan er blant de minst miljøbelastende formene for bergverk. Man tar i hovedsak kun ut fra fjellet det man skal selge, nemlig kullet. Det blir lite avfallstein, eller såkalt skeidestein, fra driften. Kull i sin naturlige form gir heller ikke større forurensningseffekt i naturen enn annen knust steinmasse, og de kjemikaliene som benyttes i renseprosessen som skiller ut stein fra kullet gir liten miljøbelastning.

Kull er ikke bare en energibærer for kraftproduksjon, men er også en nødvendig råvare i mange industrielle prosesser. Både Gruve 7 i Longyearbyen og den nye Lunckefjell-gruva i Svea inneholder hovedsakelig såkalt PCI-kull. Dette er kull av spesielt høy kvalitet og renhet som benyttes som råvare for fremstilling av høykvalitetsstål, i en smelteprosess som er betydelig mer miljøvennlig og gir langt lavere CO2-utslipp enn tradisjonell stålproduksjon.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani har startet et viktig arbeid for å utvikle nye produkter og ny, lokal industri basert på kull og andre lokale ressurser. Potensialet for industriutvikling, markedstilpassing og produkt- og teknologiutvikling er stort. Det er gledelig at Norges Forsk­ningsråd har bevilget 3,5 millioner i støtte til dette arbeidet.

Det viktigste argumentet for fortsatt norsk kulldrift på Svalbard har imidlertid ikke med kullet som sådan å gjøre, men snarere samfunnet i Longyearbyen. Og fortsatt opprettholdelse av samfunnet i Longyearbyen er ufravikelig knyttet til norsk suverenitet på Svalbard.

Det er svært gledelig at vi har god økning både i reiseliv og forsk­ningsbaserte aktiviteter, men de kan foreløpig ikke erstatte Store Norske som industriell «motor» og aktivitetsgrunnlag gjennom hele året. Store Norske sitt stabile og forutsigbare behov for varer og tjenester utgjør mye av grunnlaget for dagens tilbud av både fly- og båtanløp til Longyearbyen og en mangfoldig lokal handels- og servicenæring gjennom mørketiden. Hvis gruvedriften ble lagt ned i morgen ville konsekvensen bli en dramatisk avfolkning av Longyearbyen, og mye av grunnlaget for andre næringer ville forsvinne.

Christin Kristoffersen,
lokalstyreleder
Øyvind Snibsøer,
leder, Svalbard Arbeiderparti

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!