Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Fem grunner til å omfavne det grønne skiftet

Det grønne skiftet er ikke fortsatt kulldrift på Svalbard, skriver forfatterren av innlegget. Her fra Oppredningsverket i Svea etter at de ble tatt i bruk i 2011. FOTO: Birger Amundsen

Leserinnlegg:

Fem grunner til å omfavne det grønne skiftet

"Redder jeg verden? Nei."

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.08.2015 kl 08:39

Politiske motstandere, nasjonal oljelobby og lokal kullobby ynder å fremstille Miljøpartiet De Grønnes politikk som en utopi. Redusert forbruk? Pøh! Brutto nasjonal lykke? Haha! La noen ressurser bli igjen på sokkelen? Særlig! Noen later til å tro at det grønne skiftet betyr at vi skal slutte å ha det gøy, selge skuter, bil og hytte, sette oss under et tre og drikke økologisk te mens vi hyller det asketiske livet. Heldigvis er det enklere enn det.

I følge den kjente biologen Dag O. Hessen handler det om halvparten så mange reiser, halvparten så mange biffer og halvparten så mange nye ting. Trolig uten nevneverdig innhogg i livslykken. Så enkelt! Kan du tenke deg dette “offeret” for at litt færre øystater skal synke i havet og isbjørnene skal overleve? Det tror jeg faktisk både du og jeg kan. Her er fem gode grunner til å omfavne det grønne skiftet:

1. Du skal fortsatt jobbe
Du vil slippe både borgerlønn og å bli vindmølleoperatør - de fleste skal fortsette med det de gjør i dag. De fleste jobber er allerede grønne. Å være lærer, lege, arkitekt, sykepleier, økonom og renholder er allerede lavutslipps-jobber. En del industrijobber må forandres på, og investeringer i den rette teknologien vil hjelpe oss. Her må Svalbard gå foran som et godt eksempel.

2. Du skal fortsatt ha fritid
Du bør til og med ha mer! Kjøpekraften har økt drastisk de siste generasjoner. Min oldefar, født i 1893 på en husmannsplass på Osterøy utenfor Bergen, gjennomlevde en teknologi- og velstandsutvikling ingen noensinne vil oppleve igjen. Han gikk fra fattige kår, sild og poteter seks dager i uken og skole to dager i uken, til et velferdssamfunn med egen bolig, jobb og pensjon. Men noe hadde skjedd da han døde 101 år gammel i 1994. Mens vi i starten ble et lykkeligere folk etterhvert som bil, vaskemaskin, folketrygd, vaksiner, penicillin og banklån ble en del av våre liv, sluttet lykkefølelsen vår å øke på 80-tallet, til tross for at vår materielle velstand har fortsatt å øke i raskt tempo. På bare én generasjon er forskjellene merkbare: Da jeg var liten var det skinke og egg bare på søndager, og én boks Joikakaker ble delt på familien på fem. Bursdagene ble feiret hjemme med Grandiosa og film. Vi var slett ikke fattig, men renten var høy, og nøysomhet en dyd for etterkrigsgenerasjonen mine foreldre er en del av. I dag forventer kidsa provenceskinke og hjemmelaget pizza i matpakken og burger til middag. Bursdagene skal feires på Kroa med påfølgende kino. Og far sjøl? Han skal ha ny scooter, helst hvert år.
Kan det tenkes at vi er mette? Kan det faktisk bli nok? Kunne du tenke deg å forhandle om litt mer fritid ved neste lønnsoppgjør, til fordel for enda mer kjøpekraft? Kan kanskje flere timer i uken med ungene veie opp for atdu må vente et år til med å kjøpe din neste 6000-kroners mobiltelefon?

3. Du skal fortsatt bruke penger
Noen mener at MDGs vekstkritikk og nye økonomiske politikk er absurd. Jeg vil snu det på hodet: Vi lever i en verden hvor det er nettopp den blinde troen på markedsøkonomien som gir absurde utslag. Fisken på middagsbordet vårt kunne vært levert direkte fra Isfjorden med en liten fiskeskøyte. I stedet spiser vi oppdrettslaks som har vært i Kina for filetering fordi det er billigere! Er du villig til å betale litt mer for at den får en litt mer bærekraftig og litt mindre absurd vei til middagsbordet ditt? Bra. I tillegg gjør du sikkert allerede en haug med grønne investeringer i hverdagen. Kino, konserter, restaurantbesøk og barbesøk er lavutslippsforbruk vi med fordel kan gjøre mer av. Kutter vi samtidig litt på mobiltelefoner, flyreiser og kjøtt, gjør vi virkelig en forskjell i klimaregnskapet. Tall fra FNs mat- og landbruksorganisasjon viser at 18% av verdens klimautslipp stammer fra husdyrhold. Å kutte på kjøttforbruket ditt, er noe av det mest virkningsfulle du kan gjøre. (Dette gjelder selvsagt ikke din egen, kortreiste svalbardrein. Nå har vi at på til kortreist øl som vi kan drikke til maten).

4. Du blir en del av noe større.
Vi mennesker liker å føle oss viktige. For mange handler det opp å komme seg opp og fram i idrett, politikk og næringsliv. Men vi er også mange som har erfart gleden ved å være en liten del av noe større; en familie, et fotballag, et kor, en grasrotbevegelse. Å få til et grønt, globalt skifte er den største dugnaden du noen gang vil være med på. Denne dugnaden får oppegående, velstående idealister til å drive med «dumpster-diving» - ikke fordi de ikke har råd til mat, men fordi de ikke har samvittighet til å la spiselig mat som butikkene har kastet, gå til spille.
Den får enkelte til å bruke dagevis på reisen mellom Tromsø og Oslo, rett og slett fordi de ikke har samvittighet til å fly. Ja, den får til og med en dirigent fra Bergen som egentlig liker at folk er venner, til å krangle med svigermødre og medkorister om hvorfor vi skal produsere verdens verste energibærer i verdens reneste luft.

5. Dine barn vil takke deg.
Og dine barnebarn. Og dine oldebarn.

Det grønne skiftet handler om å innse at du ikke er SÅ viktig, og at du kan delta på møtet ditt via moderne telekonferanse i stedet for å fly til Oslo 20 ganger i året. Derfor har Svalbard MDG programfestet at LL skal få ned reisevirksomheten – så sparer vi penger også. Selv har jeg kjøpt meg sykkel, blitt langt bedre på å kildesortere og å ikke kaste mat og prøver å reise mindre. Redder jeg verden? Neppe. Reduserer jeg kilmagassutslipp? Ja, faktisk. Vil det gjøre en forskjell om mange
gjør litt? Selvsagt.

Det grønne skiftet er ikke 23. konsesjonsrunde. Det grønne skiftet er ikke å fortsette kulldriften på Svalbard. Det grønne skiftet er en kontrollert utfasing av oljeindustrien – over flere tiår så vi har god tid til omstilling – og en massiv satsing på et fornybart kraftverk, forskning og bærekraftig turisme her på Svalbard. For å sitere mine politiske venner og motstandere: Det er egentlig forbausende enkelt!

Espen Klungseth Rotevatn,
leder i 3. kandidat, Svalbard MDG

Siste nytt i Leserinnlegg

Isbjørnangrepet  i 1995

« Vi var litt eldre og veldig heldige».

Et spark nedover

«Når man leser arbeidsgivers egen versjon inne i avisa fikk jeg ikke den til å stemme overens med forsiden».

Kritisk journalistikk?

«Jeg prøvde etter beste evne å forklare journalisten at dette ikke stemte helt med virkeligheten, men da avisen kom ut, var denne historien slått stort opp på forsiden».

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!