Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Etikk i Arktis

Noen av forfatterne av boken: Foran fra venstre Marit Hauan, Kjartan Fløgstad, Leif Magne Helgesen og Kim Holmén. Bak fra venstre Ole Arve Misund, Sylvi Liljegren, Stig Lægdene og Tora Hultgreen. Eva Therese Jenssen ved Unis har vært bilderedaktør. FOTO: Jan Sivert Hauglid

Etikk i Arktis

Isen i Arktis smelter, den blir tynnere og utbredelsen avtar over tid. Få steder ser vi effektene av klimaendringene så tydelig som her hos oss. Hva er det egentlig som skjer?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.01.2015 kl 11:32

Er det en katastrofe på gang eller er det kun et problem for ismåke og isbjørn. Gir issmeltingen muligheter for ny næringsvirksomhet? Hvilket ansvar har vi som enkeltmennesker for at klimautviklingen ikke tar overhånd?

Vi søker å presentere mer kunnskap om klima og effekter på natur og kulturminner på Svalbard og i det høye Arktis. Nye næringsmuligheter innenfor fiskeri, olje/gass og skipsfart omhandles grundig av eksperter, så vel som tiltak for å handtere klimautviklingen gjennom internasjonalt samarbeid, CO2 deponering og frølagring. Samtidig forsøker vi å invitere til etisk refleksjon omkring temaet klimaendring. Vårt ambisiøse ønske er at leserne inspireres og utfordres til å tenke litt lengre. Klimaetikk er ikke bare passiv lesning, men aktiv handling for å bygge en bedre fremtid. Søkelyset rettes dermed mot hva som faktisk skjer, vårt ansvar, og videre inn i det vi ikke ser, men aner som mulige scenarioer.

Det er mange forfattere som hver for seg belyser flere emner. For en leser kan dette virke noe broket både i syn og emner. Kanskje det også vil være de som lar seg provosere av meninger og ytringer som de mener mangler. Vi er imidlertid mer opptatt av å bidra til dialog mellom grupper, refleksjon og kunnskapsformidling. Slik representerer bokas forfattere ulike faggrupper fra blant annet akademia, forvaltningen, journalister, naturvitenskapen, kirken, museumsledere og rådgivere. Vi presenterer synspunkter fra personer som har/eller har hatt sitt virke i Longyearbyen. Klimasituasjonen utfordrer oss nettopp til samarbeid mellom faggrupper, profesjoner, samfunn, industri, politikk og nasjoner.

Midt i arbeidet med boken ble vi veldig inspirert av Jens Stoltenbergs engasjerte forelesning på Unis 2. mai i fjor, om arbeidet han utførte som FNs spesialutsending for klima. Han har bidratt med forord. Kjartan Fløgstad har bidratt med et kapitel med tittel «Ex Machina» der han reflekterer over tidligere industrisamfunn og deres rolle i å skape velstand, mens vi nå må handtere miljø- og klimautviklingen også.

En bok blir fort gammel. Faktaopplysninger vil endres i løpet av noen år. Forskningen vil gi nye svar. Tall som kommer frem vil oppjusteres eller reduseres. Årstall som refereres vil om noen år være som fra en annen tid. Utviklingen går fort. Men hovedbudskapet om klimaendringer har ikke blitt endret siste tiårene, heller har det blitt tydeligere.Likevel vil det være nyttig å la seg berøre på den måten at hver og en selv kan bidra inn i utviklingen. Det er mulig å gjøre noe. Det er mulig å være med å skape en bærekraftig fremtid.

Vi håper det som virkelig vil bære frukter fra denne boka er den etiske refleksjonen. Den refleksjonen bør inn i alle fag som en grunnleggende tenkning. Hva vi gjør har konsekvenser. Hva vi velger ikke å gjøre, vil også ha konsekvenser. De etiske dilemmaene i vår tid er store. For å kunne gå inn i dilemmaene må kunnskaper formidles slik at vi alle kan gjøre våre etiske valg. Respekten for liv, både i dag og i fremtiden, vil være avgjørende for om valgene våre er gode eller det motsatte.

Vi håper at klimaetikken vil bli en kilde til debatter og samtaler som kan være med å bygge bærekraftige fellesskap fremover. Vi ser mange av utfordringene som dukker opp etter hvert som isen smelter. Det er viktig at vi har troen på løsninger selv om det virker som om utfordringene er større enn det vi kan takle. Vi kan ikke vente på at alle svar kan komme som eksakte og udiskutable fakta. Vi trenger et kompass som kan lose oss trygt gjennom urent farvann. Vi trenger å spre troen på en fremtid. Det gjør vi best ved å finne en kurs som reduserer den negative klimautviklingen.

5. februar lanserer vi boken Isen smelter – Etikk i Arktis i Møysalen i Svalbard Forskningspark. Vi har en felles tro på fremtiden. Men det ligger noen utfordringer som vi er nødt til å gå inn i hvis vi skal gjøre de verste spådommer til skamme.

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Den blå time

Vi er inne i den fagreste tiden på året, men også den farligste. Det er viktig at vi ser hverandre og bryr oss slik at ingen isolerer seg og blir værende i mørket

Sverdrupbyen i brann

En kommentar til bildet av brenning av Sverdrupbyen (Historisk bilde, Svalbardposten 3. utgave, 20.01.2017).

Isbjørnens hegemoni

Berit Våtvik om Longyearbyens fremtid.

 
Svalbard kan bli starten på et nytt norsk energieventyr

Thorium-basert kjernekraft i kompakt småskala utførelse, er et alternativ som bør utredes for å dekke et fremtidig behov for kraft og varme på Svalbard.

Reisemålsutvikling i et grønt perspektiv

Visit Svalbard og medlemsbedriftene tar «grønn omstilling» på alvor, skriver reiselivssjef Ronny Brunvoll i dette innlegget.

Spitsbergen Travel blir til Hurtigruten Svalbard

Fra 1. januar 2017 endret Spitsbergen Travel navn til Hurtigruten Svalbard.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!