Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Et etisk minstekrav?

Et etisk minstekrav?

Tekst:

Publisert:

Forskrifter er et resultat av avveininger av et vidt spektrum av argumenter. De skal bygge på reelle dokumenterte og etterprøvbare fakta. Stortingsmeldingen fra 2009 fremhever at forvaltningen av Svalbard skal være kunnskapsbasert. Da er det viktig for prosessen, og ikke minst allmennhetens oppfatning av prosessen, at fundamentale kjøreregler følges. Jeg har derfor følgende prinsipielle spørsmål:

1. Til direktøren for Norsk Polarinstitutt (NP): Finnes der fag-etiske regler og interne kvalitetssikringsmekanismer ved NP for oppgaver som gjelder NPs uttalelser om miljøkonsekvenser?
2. Til Sysselmannen: Er etatens folk seg bevisste på at et etisk minstekrav må være at påstander må kunne dokumenteres før de formidles videre til departementer utgitt som fakta?

Ad. 1: Bakgrunnen for spørsmålet til direktøren ved NP: NP gir i brev av 15.08.2008 til Sysselmannen en miljøvurdering av effekter på fauna av luftputefartøyer. Utgangspremisser for vurderingen er blant annet: «Det er gjort søk etter publiserte forskningsresultater på miljøeffekter av luftputefartøyer i tilgjengelige databaser, men uten at slike er funnet. Vår vurdering baserer seg derfor på generelt grunnlag og på egen og andres forskning på effekter av andre former for ferdsel.» Avslutningsvis sier NP at vurderingen baserer seg på «andre former for motorferdsel» enn luftputebåt.

Utsagnet impliserer bevisst underslag av fritt tilgjengelig informasjon fra andre kilder, og er derfor direkte faglig uetisk. Man kan blant annet på internett finne eksempler på omfattende konsekvensanalyser utført for det amerikanske postvesenet gjennom et treårig prøveprosjekt med luftputebåt som transportmiddel mellom eskimosamfunn i Alaska. Luftputebåten hadde fem ganger motorkraften til vårt fartøy. Et sammendrag av resultatet kan leses på nettsiden til Volpe National Transportation Systems Center. En del dokumentasjon omkring miljøpåvirkning finnes også på hjemmesiden til luftputebåten «Sabvabaa».

Dessuten inneholder NPs vurdering en påstand om at kulturminner kan blåse bort, noe som viser direkte kunnskapsløshet. For faguttalelser må det være en fundamental forutsetning at man ikke manipulerer informasjon, og at man som faglig garantist ikke fremmer en agenda uten kvalitetssjekk. NPs «Vurdering av effekter på fauna av luftputefartøyer» er et faglig uetisk innspill som har fått status som sannhetsserum i DNs utkast til forskrift. Dette bør prinsipielt være meget alvorlig for NP som faginstans.

Ad. 2: Bakgrunnen for spørsmålet til Syssel­mannen: I Svalbardposten av 7. desember 2012 er det gjengitt deler av teksten i et brev fra Sysselmannen til DN: «Støyen slike farkoster medfører bærer også langt av gårde – spesielt på sjøen – slik at potensialet for forstyrrelser av sårbare arter er betydelig også på lange avstander.» Videre står det: «DN er enig og mener farkosten bør forbys både på land og sjø.»

Har Sysselmannen gjort egne støy­målinger som dokumenterer støynivået? Er det fysiske lover som ingen andre kjenner til, for eksempel at støyen fra luftputebåt bærer lengre enn støy fra andre kilder? I fysikkens verden er støy fra luftputebåt, fly, helikopter og så videre å betrakte som en punktkilde. Energien avtar med avstanden til kilden, fordi energien per flateenhet blir mindre, samt at en del energi absorberes på veien til mottakeren. Lyden bærer lengre medvinds, fordi selve luftmassen forflytter seg i samme retning, og trykkbølgene får kortere vei i forhold til luftmassen og derved mindre absorpsjon. Det vi har av støymålinger (også oppgitt på vår webside) er at støyen fra vår type båt er 6 desibel lavere enn en Jetranger Bell 206, og det er et lite helikopter. Til forskjell fra andre propell­drevne fartøyer, har luftputebåten en skjerm over propellen, slik at mesteparten av støyen blir sendt rett bakover fra båten og betydelig mindre i andre retninger.

Det er prinsipielt meget bekymringsfullt om faglig uholdbare påstander blir en del av kulturen i argumentasjonen – i dette tilfellet for å forby ferdsel av luftputebåt på vann. Jeg tør be om svar på spørsmålene over, fordi dette går på noe så elementært som troverdigheten til de viktigste premiss­leverandørene til forvaltningen av Svalbard på vegne av det norske folk.

Yngve Kristoffersen, professor emeritus
Universitetet i Bergen

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Møte i Arktisk forening

Leserbrev: Søndag 16. oktober inviterte Arktisk forening til ei markering i forbindelse med at Store Norske er 100 år.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!