Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Longyearbyen er i særstilling i Norge når det kommer til helselovgivningen, og på sett og vis stilles det nærmest krav til fastboende om god helse for å få bli på øya. Det er jo faktisk ikke lov å dø her. Longyearbyen lokalstyre (LL) har utarbeidet Delplan for idrett og fysisk aktivitet som gir føringer for hva som skal prioriteres. Trenger vi denne planen? Størst andel av de som bor her er mellom 22 og 44 år, som jo er mennesket i sin antatt beste alder. Med en så lav snittalder blir spørsmålet: trenger vi egentlig tiltak for å fremme folkehelsen? Med denne alderssammensetningen skulle man kanskje tro at alle er spreke?

På verdensbasis blir vi i økende grad stadig mer inaktive. Selv fikk jeg en liten wakeup call etter sommerferien, som for øvrig var - veldig avslappende og fin. Etter 10 minutter på mølla pep det i brystet og jeg trodde jeg skulle dø. Overstadig overdrevent selvfølgelig, men likevel. Det var ubehagelig. Jeg startet å søke etter humane treningsmetoder for å gjøre noe med situasjonen. Stillesittende foran pc-en kom jeg over et 7-ukersprogram fra Cardiac Exercise Research Group ved NTNU.

Der ble jeg oppmerksom på et spørsmål som setter folkehelse i perspektiv: Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

I følge Cardiac Exercise Research Group ved NTNU så er svaret utvilsomt JA. Det står: «Inaktivitet fører til om lag 5,5 millioner dødsfall årlig på verdensbasis, mens det til sammenligning dør omtrent 5 millioner årlig som en direkte følge av røyking. Inaktivitet er en risikofaktor for død, og helsemyndigheter over hele verden har anslått at styrken på risikofaktoren «inaktivitet» er lik røyking, høyt blodtrykk og usunt kolesterol til sammen.»

Med min «nær-døden» opplevelse friskt i minne satte denne setningen tankene i sving. Det ER virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv. Så angår dette oss? I Longyearbyen, på toppen av globusen, med 2.152 innbyggere, som alle tror er tøffere enn toget, med rifla på ryggen og fatbike på sommerføre.

JA, det angår oss. «God helse er mer enn fravær av sykdom», står det i Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

I dag er folkehelsearbeid ikke lovhjemlet på Svalbard, men i den omtalte delplanen blir likevel folkehelsearbeid påpekt flere steder. Vi er heldige som allerede har et bredt aktivitetstilbud i byen, likevel synes jeg at det er viktig å synliggjøre noen av delplanens ambisjoner. Slik som videreføring av Frisklivprosjektet ved Longyearbyen Sykehus, som ble avsluttet i 2015, og behovet for uteområder til uorganisert aktivitet og fri lek i nærmiljøet. Viktig er også arbeidet som i dag gjøres rundt arealplanlegging, og ikke minst utvikling og vedlikehold av Svalbardhallen samt planlegging av en ny hall.

Svalbard Turn bidrar til et bredt aktivitetstilbud i byen, og selv fra 1930-tallet poengterer Store Norske betydningen av aktivitetstilbudet som i stor grad var med på å skape bedre helse og trivsel for gruvearbeiderne. For det vet vi, aktivitet er bra. Godt folkehelsearbeid handler om å skape lokalsamfunn som er gode å leve i. De fysiske og psykiske helsefordelene som kommer gjennom aktivitet er ikke noe man kan ta for gitt.

Visjonen i Lokalstyrets delplan for idrett og fysisk aktivitet er: «Alle i fysisk aktivitet – hele året»! Først og fremst må vi, selv, ønske å ivareta egen helse. Men både tilrettelegging og aktive tiltak bidrar til økt aktivitet og følgelig bedre helse. Longyearbyen trenger planen, og vi trenger at planene blir fulgt opp. Det blir spennende å se hvilke planer som omsettes til handling og gjennomføres.

Silje M. Hagen
Prosjektleder Aktiv i friluft