En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Denne skal gi et unikt innblikk i hva som faktisk befinner seg under vann foran brefrontene.
Publisert
Denne dronen har kamera for å kartlegge utbredelsen av fugler foran brefronten.
Forskningsfartøyet «Helmer Hanssen» foran brefront i Kongsfjorden.

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter. Ingen har virkelig sett dem på nært hold, og det eksisterer knapt nok noe fakta om dem. Allikevel har de ord på seg for å være et viktig spiskammers for både fugler og pattedyr. Vi snakker om brefrontene – geografisk avgrensede områder bortenfor grensen av den kjente verden.

Brefrontene, som karakteriserer så mange av våre fjorder på Svalbard, påvirker i stor grad det lokale havmiljøet. Brefronten er grensen hvor is møter vann og hvor salt sjøvann møter ferskt smeltevann. Store mengder ferskvann renner ut i fjordene når breen smelter - ferskvann som både bringer med seg mineraler og biologisk materiale ut i fjorden, men som også skaper et het unikt miljø i overgangen mellom havvann og ferskvann fra bre. Vannmasser med forskjellig saltinnhold og temperatur vil i liten grad blandes, noe som fører til at brefrontene har en kompleks dynamikk og til dels lite kjent romlig struktur. Og midt oppi dette ser vi ofte at det samles til dels store mengder sjøfugl, sel og fisk. Antakelsen har frem til nå vært at de samles her for å spise. Spesielt kan man ofte se både krykkje og teist samle seg i store flokker foran breen, gjerne sittende på hyller i breen og på vannet rett foran breen. Problemet er bare at brefrontene av åpenbare grunner er svært lite tilgjengelig for oss, slik at vi i virkeligheten vet veldig lite om hvorfor de samles akkurat her.

Observasjoner av fugl og sel foran brefrontene har i lang tid vært ansett som et resultat av at brefrontene utgjør et frodig spiskammers for de rovdyrene som jakter på dyreplankton. Forklaring til dette har vært at smeltevannet fra breen fungerer som bedøvelsesmiddel for dyreplanktonet. Arter som normalt lever i salt sjøvann blir lammet når de plutselig utsettes for smeltevann fra breen. De får noe vi kaller for et osmotisk sjokk, og kan flyte halvdøde i overflaten der de utgjør en attraktiv og lett tilgjengelig matkilde for fugl, fisk og pattedyr. Det finnes flere vitenskapelige publikasjoner av både ny og gammel dato (tilbake til 1920-tallet fra Svalbard) som beskriver slike prosesser. Problemet er som sagt at dette i stor grad er basert på observasjoner av fugl og antakelser om dyreplankton. Ved hjelp av ny og muliggjørende teknologi, ønsker vi nå å se på dette med nye og kritisk øyne – hva er egentlig grunnen til at fugler og sel samles foran brefrontene?

Unis har i år et kurs som i sin helhet er tilegnet et studie av brefronter og hvilken rolle dyreplankton faktisk spiller. Er brefrontene et spiskammers med en overflod av dødt dyreplankton som flyter fritt tilgjengelig for sjøfugler, eller er det andre grunner til at sjøfuglene samles ved brefrontene. Med en spesialbygd og motorisert kajakk skal vi gjøre målinger og ta prøver helt opp til brefronten for å finne ut om det er en oppsamling av dyreplankton der, og ved hjelp av en drone skal vi dokumentere utbredelse og aggregering av sjøfugl langs brefronter i Kongsfjorden. Samtidig skal studentene om bord på forskningsfartøyet «Helmer Hanssen» gjennomføre eksperimenter for å se hvordan dyreplankton faktisk responderer på det ferskvannet som renner ut fra breen.

Vil vi finne bevis for at brefrontene er et spiskammers, eller må vi se etter andre forklaringer på at for eksempel krykkje samles i tette flokker rett foran brefrontene? Det finnes nemlig en del andre spennende forklaringer på dette fenomenet, men som vi i dag ikke har belegg for å fremme. Problemet er bare at det heller ikke finnes skikkelig belegg for å si at brefrontene er et spiskammers – selv om dette er den generelle og allment aksepterte forklaringen på fenomenet. Dette skal vi rapportere om når vi er tilbake om en drøy uke, da med et reisebrev fra Ultima Thule (eller, om vi ikke finner det vi leter etter, det Ultimate Tull…)

Prof J. Berge (UiT og Unis) med reisefølge: Prof P. Renaud (APN og Unis), Prof S. Falk-Petersen (APN og UiT), Drs M. Daase og M. Geoffroy (UiT) og Prof G. Johnsen (NTNU og Unis)

Powered by Labrador CMS