En ny kurs

På facebook dukket det for en tid tilbake opp en morsom minne-funksjon som viser oss hva vi foretok oss på facebookprofilen vår på samme dato for ett år siden, to års siden osv. For de av oss som har deltatt i den offentlige debatten i Longyearbyen i noen år, delt egne og andres leserinnlegg og kranglet så bustene fyker på hverandres facebookprofiler, er dette en ekstra interessant funksjon. Den viser nemlig med all mulig tydelighet hvor fort stemningen har snudd for en grønn fremtid i Longyearbyen.

Tenk for eksempel på at det er mindre enn ett år siden lokalstyreleder Arild Olsen uttalte på en debatt at han trodde det ville være kulldrift her om 25 år, og at han håpet det ville «sprute kull ut av Bassen». Alle skjønner at begge deler er feil, og i dag klager han – sammen med alle de andre partiene – på at Svalbardmeldingen ikke sier noe om en ny energibærer i Longyearbyen. Ja, det spørres ikke etter et nytt kraftverk – men en ny kilde. Eller tenk på at det kun er halvannet år siden Høyre-leder Kjetil Figenschou harselerte med at undertegnede sammenliknet Store Norske med Kings Bay. I vår gjorde Trine Schei Grande akkurat det samme. Tenk på at det er mindre enn to år siden Christin Kristoffersen, NIBR, Svalbard Næringsforening ved Terje Aunevik, Svalbardposten – for å nevne noen – advarte mot massiv fraflytting fra bygda vår, mens vi var noen få som fortvilet prøvde å fortelle at svært mye av nedbemanningen i Store Norske rammet pendlere og ikke reelle fastboende. Hvem skulle trodd at det i 2016 skulle komme en Svalbardmelding i FrPs regi (!) som poengterer det vi i Miljøpartiet De Grønne har sagt hele tiden: «En stor del av de ansatte har pendlet mellom Svea og fastlandet».

«Noen andre vil overta gruvene dersom ikke vi driver dem selv», sier den synkende andelen kullforkjempere. Dette er rett og slett usant. Det er kanskje fordi man ser denne feilaktige påstanden blir brukt, at den nye Svalbardmeldingen faktisk presiserer hvem som bestemmer her i huset: «Traktaten (...) innebærer ikke en ubegrenset eller ubetinget frihet for noen til å drive virksomhet på disse områdene. Likebehandlingsregelen er ikke til hinder for at virksomhet kan reguleres og eventuelt forbys av andre grunner.» Altså: Norge kan legge så mange restriksjoner på kulldrift vi bare vil, så lenge de ikke diskriminerer traktatslandene.

På Svalbard har temperaturen nå vært over normalen hver eneste måned i mer enn fem år på rad. Det er et varsko så sterkt at det er vanskelig å fatte. Vi bor på det stedet i verden hvor klimaendringen er tydeligst. Derfor er det så paradoksalt at de såkalte klimaskeptikerne står så sterkt her på Svalbard. Klimaforskerne er kjøpt og betalt, må vite. Hva forskere, FN og miljøbevegelsen har å tjene på denne angivelige klimabløffen, vites ikke.

Nå trenger Svalbard handling. En radikalt ny kurs – ikke selvfølgeligheter av den typen den nye Svalbardmeldingen lister opp. Meldingen burde ettertrykkelig slå fast at kulldriften skal avsluttes så snart som mulig, og at Svalbard i fremtiden ikke bare skal ha fornybar energi – vi skal være verdensledende i å utvikle den. Solenergi er nå billigere enn kraftproduksjon fra kull, og vi kunne klart oss utelukkende på solenergi halve året på Svalbard. Private investorer er villige til å sette opp pilotkraftverk som går på solenergi her i Longyearbyen. I mørketiden kunne vi levd av vindmøller, havvind, geotermi, bølgekraft eller tidevann – selvsagt med tilgang til reservekraft slik som i dag. For de som roper etter større kapasitet, er det også verdt å merke seg at dagens desidert største strømkunde – Gruve 7 – vil være ute av regnestykket i fremtiden.

Det er fint og viktig med Sysselmannens søppeltokt, reiselivets bærekraftige reisemål-sertifisering og sokneprestens klimamesse til ære for BBC. Men Svalbard trenger mer, vi trenger en radikal kursendring. Med dårlige tider for kullbransjen og Parisavtalen i boks er det bare én ting som er det rette: At Stortinget gjør Svalbard til et verdensledende laboratorium for fornybar energi. Dere må gjerne le av meg. Vi kan snakkes når minnene fra 2016 dukker opp på facebook om noen år.

Espen Klungseth Rotevatn
Leder, Svalbard MDG