Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

En bønn til dem som ferdes i fjellsider

En bønn til dem som ferdes i fjellsider

Tekst:

Publisert:

Lyset er på vei tilbake, og Longyearbyens fjell ruver majestetisk i blålyset – og snart rosalyset. Ski- og snøskuterentusiaster har allerede starta vintersesongen, og med dagslyset vil nye og mer spennende mål planlegges. For noen vil det si opp- og nedstigning i bratte fjellsider. Jeg vil med dette innlegget be om én ting: Vær så snill og ikke kjør på ski eller snøskuter fra eller til toppen av Hiorthfjellet!

Det er blitt mange nye i Longyearbyen siden mars 2009, en del som ikke kjenner til ulykka som skjedde der dagen etter solfesten. En snøskuterfører omkom i et snøskred midt i «skåla i Hiorthfjellet» etter såkalt «high-marking». Vi som var med i redningsaksjonen for å prøve og redde ham, er for alltid merket etter denne dagen.

Hiorthfjellet er i tillegg til å være et massivt, vakkert fjell også et symbol på et liv som endte for tidlig, og familie og venner som mista en umistelig. I dagene før, hadde flere andre snøskuterførere og skikjørere kjørt samme sted, til tross for advarsler om stor snøskredfare. I vintrene før og etter har folk kjørt ned fjellet, fordi det er noe av det mest spektakulære man kan kjøre her oppe. Hiorthfjellet er jo juvelen, med sin karakteristiske form og en fantastisk utsikt over Longyearbyen.
Problemet er at byen også har en fantastisk utsikt til alt som skjer på fjellet. I mai 2011 kjørte en gruppe studenter ned Hiorthfjell-skåla på ski og utløste et overflateskred. De vurderte å ringe Sysselmannen, men siden skredet var så grunt og de var i god behold, gjorde de ikke det.

Det gjorde imidlertid flere Longyearbyen-boere som så skredet, og som ikke hadde mulighet til å se at alle var i god behold. Sysselmannen rykket ut til en mulig redningsaksjon, og viktige ressurser ble brukt unødig. Studentene lærte av sin feil og skrev en påminnelse til alle på UNIS om alltid å melde ifra om skred de utløser. I 2009 meldte også mange i byen fra om skredet. Så mange at den andre personen som var i skredområdet, ikke kom gjennom på telefon til Sysselmannen. Nye skred der oppe vil ha hele byen som tilskuere, og vil traumatisere oss alle.

En skikjører jeg diskuterte dette med en gang, sa til meg: «Man kan jo ikke stenge en vei selv om noen omkommer i en bilulykke». Det var et godt, retorisk poeng, og jeg vet at han og mange andre ski- og snøskuterkjørere har utstyr og kunnskaper for å unngå fatale skred, men likevel ønsker jeg å «frede» Hiorthfjellet. Ikke formelt selvfølgelig, Sysselmannen har nok av paragrafer og forbud å følge opp, men at frikjørere og bakkeklatrere blir enige om ikke å kjøre i Hiorthfjell-skåla. Av respekt for dem som mista en der oppe i 2009, og av respekt for oss som med hjertet i halsen som tvinges til å være vitne til, eller frykte, eventuelle ulykker.

Dersom du er enig, så gi gjerne beskjed om dette til nye som flytter til Longyearbyen, og til turister som diskuterer toppturmål med lokale. La fremtidens Longyearbyen-boere nyte utsikten til Hiorthfjellet uten sorg i hjertet. Med ønske om en god (topp)tursesong.

Margit Dyrland
Longyearbyen

Siste nytt i Leserinnlegg

Et naturlig flerkulturelt samfunn (i havet)

Kronikk: Nye funn av blåskjell har endelig gitt oss mulighet til å gjøre et skikkelig studie av hvor blåskjellene på Svalbard faktisk kommer fra, og ikke minst få avkreftet/bekreftet at det dreier seg om det vanlige blåskjellet Mytilus edulis.

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!