Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Else Christie Kielland hadde til sammen tre kunstneropphold i Longyearbyen og lot seg inspirere av øyas landskap. Ett av maleriene, som henger på Funken bar, viser taubanebukkene under Sukkertoppen. Her illustrert av Haakon Sandvik. FOTO: Haakon Sandvik

Else Christie Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Tekst:

Publisert:

’Kunstpause Svalbard’ er her igjen i det mørketiden for alvor senker seg over Longyearbyen. I den anledning ønsker jeg å trekke frem et kunstnerskap, med tilknytning til Svalbard, som kanskje ikke så mange er klar over den dag i dag.

Kunstneren heter Else Christie Kielland. Hun ble født i Bergen i 1903 og døde i Oslo nesten 90 år senere. Etter studier ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og ved Kunstakademiet i Oslo i 1920-årene hadde Kielland en aktiv karriere som maler, tekstilkunstner og kunstteoretiker. Kielland var en anerkjent kunstner allerede i sin samtid. Hun kom blant annet flere ganger med på Høstutstillingen og Vestlandsutstillingen, og nevnes i oversiktsverk som ‘Norges billedkunst siden 1814’ allerede i 1933.

Tidligere i høst kom bokutgivelsen ’Kongen av Spitsbergen’ av forfatter og journalist Svein Sæter, og kanskje for første gang nevnes Else Christie Kielland i polarlitteratur. I mellomkrigstiden skal den kunstinteresserte gruvedirektøren i Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK), Einar Sverdrup (1895-1942), ha sørget for at kunstnere kunne komme til Longyearbyen for å finne inspirasjon langt borte fra kunstnermiljøene i Oslo og de andre byene. En av disse kunstnerne var Else Christie Kielland. Billedkunstnerne Agnes Hjort og Gunnar Wefring, samt den danske forfatteren Estrid Ott (forfatteren av blant annet ‘Siri fra Svalbard’) nevnes også. I følge Sæter skal Sverdrup gjennom venner og bekjente, som styreformann Johan Anker og hans kone Nini Roll Anker, ha blitt kjent med flere kunstnere og forfattere. I Longyearbyen befinner det seg for øvrig et maleri der Kielland har portrettert Johan Anker. Det eies av SNSK, men trolig er det årevis siden det sist så dagens lys før det nå ser ut til å bli hentet fram til ’Kunstpause Svalbard 2016’ i anledning 100-årsjubilieet til SNSK. Grunnene til at portrettet av Johan Anker har stått stuet bort skal jeg ikke spekulere i her.

‘Rødemølla’ ble bygningen kalt som Else Christie Kielland og de andre kunstnerne skal ha bodd i under oppholdene i Longyearbyen. Nøyaktig plassering er jeg usikker på, men trolig stod bygget et sted imellom Taubanesentralen og der Longyearbyen kirke er i dag. Tydeligere spor etter Kiellands opphold på Svalbard befinner seg imidlertid i Funken bar på Spitsbergen Hotel. Der henger det to malerier signert Else Christie Kielland. Det ene av de to er datert 1936 og viser et landskap med taubanetrasé og kibber som krysser dalen over til Sukkertoppen og Gruve 2a. I forgrunnen er det antydet bygninger og noen få mennesker gående langs en vei eller sti. I bakgrunnen går Longyeardalen innover i motivet mot breene ved Sarkofagen. Kielland satte fargeflater opp mot hverandre for å skape rom og bevegelse i motivet, og gikk samtidig bort fra renessansens sentralperspektiv. På denne måten står vi som betrakter friere til å velge blikkretning. Det andre maleriet er malt i Oslo og datert 1937. Dette er også et landskapsmaleri og de karakteristiske fjellene med renner som kjennetegner fjellene rundt Longyearbyen, og på Svalbard for øvrig, dekker nesten hele billedflaten. Det er mulig det er Sverdruphammeren sett fra elven, og tverrdalen like etter vi ser.

13.juli 1936 skrev Else Christie Kielland til Einar Sverdrup: «Jeg gaar stadig og tænker på Spitsbergen, og lurer på om det kunde være en mulighet for mig at faa komme dit op i tilfælde i midten av august» (Sæter:2016). Som sikkert mange kan kjenne seg igjen i så ble ikke Kielland ferdig med Svalbard etter ett besøk. Til sammen hadde hun trolig tre kunstneropphold her oppe; 1935, -37 og i -39.

Hvordan det egentlig må ha vært for en enslig kunstner å komme hit på den tiden, vet vi ikke. Men produksjonene vitner om at det må ha vært inspirerende opphold. Gjennom kunsten sin har kunstnere som Else Christie Kielland delt inntrykkene sine av Svalbard for ettertiden.

Om Else Christie Kielland noen gang kom tilbake til Svalbard vites heller ikke. En ting er iallfall sikkert at etter krigen var både Einar Sverdrup og Røde Mølla borte, og dermed fantes trolig selve grunnlaget for kunstneroppholdene den gang ikke mer, og mye hadde naturlig nok forandret seg. Tradisjonen med kunstneropphold har senere blitt tatt opp igjen av andre i Longyearbyen og på Svalbard.


Rakel Elice Huglen
Billedkunstner
Formidler

Kilder
Danbolt, Gunnar: Norsk kunsthistorie - Bilde og skulptur frå viktingtida til i dag, 2001.
Lange, Messel, Nergaard, Brun, Hellisen: Norges malerkunst II, 2000.
Næsse, Birgitte (2013) https://nkl.snl.no/Else_Christie_Kielland (Nedlastet 01.11.2016)
Norsk biografisk leksikon: https://nbl.snl.no/Else_Christie_Kielland (Nedlastet 01.11.2016)
Sæter, Svein: Kongen av Spitsbergen. Det Norske Samlaget, 2016.
Tveit, Åse Kristine http://arkiv.barnebokkritikk.no/modules.php?name=News&file=print&sid=47

Se bildet større

Else Christie Kielland FOTO: Oslo Museum, byhistorisk samling

Siste nytt i Leserinnlegg

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Møte i Arktisk forening

Leserbrev: Søndag 16. oktober inviterte Arktisk forening til ei markering i forbindelse med at Store Norske er 100 år.

Verdien av en dom

Leserbrev: En domfellelse etter skredulykken i fjor, vil kunne skape presedens og dermed klargjøre hvem som skal holdes ansvarlig for at ingen tiltak ble iverksatt i forkant av ulykken.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!