Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Dette er i seg selv et varsko

Unis har vokst mye de siste ti årene, og skal vokse videre i tiden som kommer. Da blir kvalitet i forskningen viktig, skriver de tidligere Unis-direktørene Ole Arve Misund (avbildet) og Gunnar Sand. FOTO: Anders Fjellestad (arkiv)

– Dette er i seg selv et varsko

Riktig med økt vekt på kvalitet i Svalbard-forskningen.

Tekst:

Publisert:

Regjeringen legger gjennom Svalbardmeldingen økt vekt på kvalitet for forskningen på Svalbard. Det er en god og riktig prioritering. Et tydelig og langsiktig fokus på kvalitet må til for å løfte norsk arktisk forskning til å bli

Ledende internasjonalt.

Forskning og utdanning på Svalbard skal tjene mange formål. Unis skal være et internasjonalt universitetssenter under norsk ledelse som produserer mer enn 220 studentårsverk, i samarbeid med universitetene på fastlandet. Unis skal utnytte Svalbard som naturlaboratorium, men også operere varsomt på miljøets premisser. Videre skal Unis bidra til at Longyearbyen er et levedyktig familiesamfunn med en stabil, helårlig befolkning. Minst 50 prosent av studentene skal komme fra Norge.

Uten at det vektlegges i meldingen, erkjenner vi at Unis også har et ansvar i forhold til lokal næringsutvikling. Unis har arktisk teknologi som fagretning og har i mange år hatt en stor, næringsrettet forskningsportefølje finansiert av kommersielle bedrifter. Nær halvparten av det 100 millioner store arktiske forskningsprogrammet i regi av oljeselskapene ConocoPhillips og Lundin har for eksempel gått ved Unis. Flere av prosjektene har et klart næringsrettet potensial. Resultatene fra prosjektene presenteres i bokform til høsten.

Vitenskapelig kvalitet

Norge er en stor polarforskningsnasjon internasjonalt og ligger ifølge Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) på en god tredjeplass hva gjelder antall publiserte artikler om Arktis. Vi scorer ikke like godt på siteringer fra de samme publikasjonene, noe som forteller oss at det internasjonale forskersamfunnet i mindre grad bygger videre på norsk forskning. Det er i seg selv et varsko om at det må jobbes med kvalitet.

Den tydelige vektleggingen av vitenskapelig kvalitet er ny i forhold til forrige Svalbardmelding, men helt riktig i et universitetsperspektiv. Rent spesifikt skriver Regjeringen at den vil ta grep rettet inn mot tydeligere faglige prioriteringer, styrket faglig ledelse, og klarere forventninger til vitenskapelig kvalitet, samarbeid og åpen deling av data. Dette er prioriteringer som stemmer godt med strategiene ved Unis.

Dette er også strategier som har gitt resultater. Svalbardmeldingen fremhever at Unis deltar i flere Centers of Excellence i regi av Norges Forskningsråd. Dette er senter som utlyses gjennom åpne konkurransearenaer og hvor utvelgelsen er basert på nettopp vitenskapelig kvalitet. Det sier sitt om utviklingen at da forrige Svalbardmelding gikk i trykken var ikke Unis med i et eneste senter av denne typen.

I dag er Unis partner i ikke mindre enn fem, og innenfor så ulike områder som romfysikk, arktisk teknologi, arktisk petroleumsvirksomhet, arktisk biologi og CO2-lagring.

Unis og universitetene

Det har vært en hovedutfordring for Unis, helt siden starten i 1993, å finne sin plass i det norske universitetssystemet. Unis ble opprettet for å utnytte Svalbards naturgitte fortrinn til undervisning og forskning på universitetsnivå, men det var ikke uproblematisk. Fastlandsuniversitetene opererte også på Svalbard, side om side med nyskapningen. Suksessformelen var å oppnå enighet med universitetene om samarbeid, hvor alle kunne se på Unis som en felles samarbeidsplattform. Dette er fornuftig både fordi samarbeidet gir større kritisk masse i fagmiljøene, men også fordi det er ressurseffektivt. Det er kostbart å forske på Svalbard, derfor er det lurt å operere sammen i felt.

Både denne og tidligere Svalbardmeldinger har vært opptatt av koordinering og samarbeid. Her kan UNIS kvittere ut at i tillegg til de åtte universitetene og Høyskolen i Bergen, har UNIS formalisert samarbeidet med fem institutter, nemlig Havforskningsinstituttet, NGU, SINTEF, Akvaplan-niva og Norsk Polarinstitutt. Disse til sammen 15 norske institusjonene møtes nå en gang i året på ledernivå for å diskutere samarbeidsprosjekter. Akkurat her har Unis lykkes.

En vesentlig del av suksessen skyldes Unis sin uavhengige stilling. Unis er en selvstendig institusjon, heleid av Kunnskapsdepartementet, som samarbeider med alle. Unis er universitetenes arktiske forlengelse, og kursporteføljen inngår i studiekatalogen til hvert enkelt lærested. Unis er ikke en trussel mot noen, snarere en berikelse for fellesskapet.

Utfordringer fremover

Det måltallet Unis har strevd mest med er andelen norske studenter, som tidvis har ligger godt under 50 %. Dette er et prioritert område i Unis sitt styre, hvor de fleste medlemmene kommer fra universitetene. Utfordringen er å kombinere et norsk måltall med åpne utlysninger av studieplasser internasjonalt, og en evaluering av søknader basert på kvalitet.

Det har også vært en utfordring for Unis å produsere tilstrekkelig antall studentårsverk. Her må vi si til vårt forsvar at fra Unis får økonomisk tilskudd til å opprette flere studieplasser til de nye studentene kommer ut i statistikken som «produserte årsverk», må det nødvendigvis gå noe tid. Flere studenter tilsier at nye kurser må planlegges, godkjennes, annonseres og gjennomføres. Prosessen tar bortimot to år. Departementet må ha tålmodighet med Unis her.

Mangfold av strategier

Regjeringen lister på slutten av kapittelet om «Kunnskap, forskning og høyere utdanning» opp et sett av tiltak for fremtiden. Her står det mye bra. Norges Forskningsråd skal få ansvar for å utvikle en overordnet strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Et utmerket utgangspunkt for oppgaven er policyen som Polarkomiteen i Norges Forskningsråd utviklet for norsk polarforskning for årene 2014 – 2023, og som ble implementert med et eget Polarprogram.

Ifølge NIFUs kartlegging av norsk forskning på Svalbard, basert på tall fra 2014, er Unis nå den største forskningsinstitusjonen på Svalbard, målt i både årsverk og antall publikasjoner. Og Unis har selvfølgelig sin egen strategi, revidert for årene 2014 - 2020, utarbeidet i dialog med universitetene på fastlandet gjennom deres styrerepresentasjon. Unis strategi ble revidert samtidig med at Norges Forskningsråds policy for norsk polarforskning ble utarbeidet, og disse bygger til dels på hverandre. Blant annet slår policyen for norsk polarforskning fast at kvalitet skal prioriteres, at mer av forskningsmidlene skal konkurranseutsettes, og at utviklingen av Unis skal prioriteres. Vi tror Norges Forskningsråd vil bygge videre på dette når en ny overordnet strategi for Svalbard-forskningen skal utarbeides.

Vi som skriver denne kronikken ledet Unis fra 2006 til 2016 og representerer således de lange linjene i utviklingen det siste tiåret. Unis har alltid vært opptatt av å spille på lag med myndighetene, for å nå både vitenskapelige og samfunnsmessige mål. Dette blir ikke mindre viktig i en krevende tid hvor omstilling og nytenkning er nødvendig – for lokalsamfunnene på Svalbard så vel som for Norge som suverenitetsutøver.

Ole Arve Misund og Gunnar Sand,

tidligere direktører ved Unis

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Et naturlig flerkulturelt samfunn (i havet)

Kronikk: Nye funn av blåskjell har endelig gitt oss mulighet til å gjøre et skikkelig studie av hvor blåskjellene på Svalbard faktisk kommer fra, og ikke minst få avkreftet/bekreftet at det dreier seg om det vanlige blåskjellet Mytilus edulis.

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!