Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Dette er et polarpolitisk selvskudd

Artikkelforfatterne: Avtroppende administrerende direktør i Kings Bay Hilmar Windstad og påtroppende direktør Monica Kristensen Solås fotografert i Longyearbyen i 1998. FOTO: Steinar Ulrichsen

Dette er et polarpolitisk selvskudd

Å gi NP ansvaret for Ny-Ålesund er en særdeles dårlig idé, mener Monica Kristensen og Hilmar Windstad.

Tekst:

Publisert:

Årets Svalbardmelding fokuserer naturlig nok på hva som kan gjøres for å styrke norsk tilstedeværelse på den arktiske øygruppen, og hva som på sikt kan erstatte kullgruvedrift som næringsvei. Eksempler på dette (om Ny-Ålesunds fremtidige organisering) på side 74 og 75 ser ut til å være:

1) Statsselskapet Kings Bay AS skal overføres fra Nærings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljødepartementet

2) Kings Bays traktateiendommer (inkludert Bjørnøen AS) skal overføres til Staten ved Miljødepartementet

3) Norsk Polarinstitutts rolle i Ny-Ålesund skal «styrkes», det vil si, man skal «gi Polarinstituttet ansvaret for den operative implementeringen og oppfølgingen av forskningsstrategien i Ny-Ålesund.»

Dette er usedvanlig dårlige ideer. Det som nå foreslås i Svalbardmeldingen for Kings Bay AS er ikke nytt. De har vært fremmet, grundig debattert og avvist før, da Petter Thomassen fra Høyre var næringsminister.

I første halvdel av 1995 nedsatte Regjeringen et interdepartementalt utvalg med Olav Isachsen fra Kommunaldepartementet som leder og Øyvind Meisingset fra Næringsdepartementet som sekretær. Utvalget avga innstilling ved årsskiftet 1995/96 og konkluderte med at det var viktig å skille forskningsøkonomi/aktivitet fra infrastrukturøkonomi/aktivitet, og at infrastrukturaktivitet/investeringer måtte prises etter selvkostprinsippet og slik at hver enkelt tjeneste gikk i økonomisk balanse. Da ble nåværende driftsstruktur lagt til rette. Så vidt vi husker var det bare Norsk Polarinstitutt som ikke likte denne konklusjonen. Det legges nå opp til omkamp.

1) Overføringen av Kings Bay til Miljødepartementet

Kings Bay er et bysamfunn i miniatyr. Det drives samfunnsdrift i alle tenkelige (og noen utenkelige) former: Veier, elektrisk strømnett og kraftproduksjon, et kaianlegg med et imponerende antall anløp av alt fra småbåter til cruiseskip, en messe som skal ivareta et stort antall måltider av høy standard hele året, en servicetjeneste som skal drive hotelldrift for nærmere 30.000 gjestedøgn per år, en flyplass med sikkerhetskrav som enhver norsk flyplass, miljøverntiltak som er spesielt strenge, sikkerhet i forhold til et av verdens farligste rovdyr – isbjørnen.

Og sist, men på ingen måte minst: Service overfor elleve permanente internasjonale forskningsstasjoner og et stort antall vitenskaplige institusjoner med sine store språklige og kulturelle forskjeller. Er det statlige aksjeselskapet Kings Bay AS en naturlig del av Miljødepartementet? Hva sier styret og generalforsamlingen om en slik overføring? Har saken vært behandlet der?

Samfunnsdrift på det nivået som finnes i Ny-Ålesund er ikke billig. Stedet er i tillegg til å være infrastrukturleverandør for forskning også et av verdens største polare kulturminner. Det koster å ta vare på alle de gamle trebygningene på en forsvarlig måte, samtidig som alle andre funksjoner skal drives. Et eksempel på de store investeringene som trengs er opprustningen fra og med 1995 og i tre år fremover som beløp seg på 120 millioner kroner (ref. daværende kontorsjef Arild Haglund).

Næringsdepartementet har helt siden 1966 administrert Kings Bay AS på en særdeles vellykket måte. De har erfaringer med et bredt utvalg av statlige aksjeselskaper. Nettopp denne tilhørigheten har vært en betryggelse og en garanti for at norske forskningsmiljøer ikke skal komme i en dobbeltrolle. Forskerne blander seg ikke inn i prisingen av tjenester i Ny-Ålesund, Kings Bay AS blander seg ikke inn i utvelgelsen av forskningsprosjekter.

2) Norsk Polarinstitutts rolle i Ny-Ålesund

Vår argumentasjon er ment å løfte frem og styrke et særdeles viktig prinsipp som antagelig har mesteparten av æren for at Ny-Ålesund er blitt en unik, internasjonal suksess - et prinsipp om fullstendig likebehandling i prising av tjenester til alle norske og internasjonale institutter og gjester. I forhold til EU og andre internasjonale organer betyr dette at «kryss-subsidiering» mellom forskningsmidler og infrastrukturmidler ikke skal forekomme.

Er det Regjeringens mening at Norsk Polarinstitutt skal ansette kokker, drive flyplass og havneanlegg, sørge for brøyting og vedlikehold av veier og mye annet i et arktisk samfunn? Hvilken kompetanse har Norsk Polarinstitutt for denne type samfunnsdrift?

Har Regjeringen tenkt over formuleringene i Svalbardtraktaten (artikkel 5) om våre nasjonale forpliktelser til å organisere en internasjonal forskningsstasjon på Svalbard? Vil andre norske forskningsmiljøer som også er store og aktive i Ny-Ålesund (slike som Statens Kartverk, NTNU, Nilu og Unis) underlegge seg Norsk Polarinstitutts koordinering? Per i dag er det foreningen av alle forskningsmiljøene i Ny-Ålesund, NySMAC, som har en koordinerende funksjon. Hva skal deres rolle være under det foreslåtte regimet?

3) Ny-Ålesunds status som internasjonal vitenskaplig stasjon

Det kan være lett å glemme at norsk suverenitet over Svalbard bygger på en internasjonal traktat. Artikkel 5 i traktaten har følgende ordlyd: «De høye kontraherende parter anerkjenner nytten av å opprette en internasjonal meteorologisk stasjon i de egner som er nevnt i artikkel 1. Ordningen av denne stasjonen vil bli gjenstand for en senere overenskomst.» Noen slik overenskomst ble aldri utformet, men Ny-Ålesund oppfyller mange av punktene i traktaten, spesielt ønsket om å ha en internasjonal forskningsstasjon der alle traktatlandene har like rettigheter.

Overføring av traktateiendommer til den norske stat, og «styrking» av Norsk Polarinstitutts rolle som forvalter, samt risikoen for en eventuell ulik behandling av norske og internasjonale forskningsinteresser, vil ødelegge den unike og svært vellykkede organiseringen som i dag finnes. Den eksepsjonelle status som Ny-Ålesund har idag må ikke settes på spill for en misforstått og historieløs «opprydding av ansvarsforhold». Hva med Ny-Ålesunds rolle som Large Scale Facility i EUs finansieringsplan for forskning – setter vi den i fare med disse helt unødvendige tiltakene?

En langt bedre løsning ville være å slå sammen de to selskapene Kings Bay AS og Store Norske AS. Da ville man kunne få en plattform for infrastruktur på Svalbard som kanskje kunne inspirere til næringsutvikling. Et slikt grep ville også kunne sikre helt nødvendige arbeidsplasser i Longyearbyen og være noe som også kunne bidra til utvikling i Svea.

Tankene om å overføre Kings Bay til Miljødepartementet og gjøre Norsk Polarinstitutt til den egentlige «eieren» av Ny-Ålesund har vært fremmet før. I år ligger ikke en offentlig, dyptgående saksbehandling til grunn for forslagene.

Dette må det bøtes på umiddelbart. Vi, Hilmar og Monica med til sammen åtte år som direktører i Kings Bay, tar til orde for et seminar der problemene med de foreslåtte løsningene diskuteres og der også utenlandske, likestilte forskningsinstitusjoner i Ny-Ålesund blir invitert. Seminaret bør komme i stand snarest mulig slik at man har god tid til å diskutere seg frem til en bedre løsning enn den som nå er foreslått i Svalbardmeldingen.

Det er ikke alle som vet hva et selvskudd er. Det er en lang, smal trekasse med et fristende kjøttstykke i den ene enden og en avsagd hagle i den andre, spesielt beregnet på isbjørnjakt. Norsk Polarinstitutt bør ikke la seg friste til å nappe til seg den lekkerbiten som Kings Bay AS unektelig er. Den er nemlig bundet med usynlige tråder til en overraskelse i den andre enden.

Instituttet kan komme til å få en skur av problemer midt i fleisen som vil ta alt for mye av dets tid og ressurser i årene fremover og dermed svekke dets muligheter til å hevde seg innen internasjonal polarforskning.

Monica Kristensen og Hilmar Windstad

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Møte i Arktisk forening

Leserbrev: Søndag 16. oktober inviterte Arktisk forening til ei markering i forbindelse med at Store Norske er 100 år.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!