– Dette er avgjørende for videre utvikling av Longyearbyen

Regjeringen har nylig lagt frem en melding til Stortinget om Svalbard. Meldingen skaper debatt. Det er jeg glad for. Stortingsmeldingen tar for seg alle sider ved svalbardpolitikken, men har særlig oppmerksomhet om målet om opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen, det vil si Longyearbyen. Longyearbyen står i dag overfor nye utfordringer, og det er flott å se engasjementet for å finne løsninger på utfordringene, både blant innbyggere og politikere.

Longyearbyen fremstår i dag som et lokalsamfunn med godt utbygd infrastruktur og tjenestetilbud, og omtales gjerne som et «robust familiesamfunn». Regjeringen vil at Longyearbyen fortsatt skal være et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier, og et samfunn som bidrar til å oppfylle og understøtte de overordnede målene i svalbardpolitikken.

Kulldriften har tradisjonelt vært en viktig bærebjelke for Longyearbysamfunnet. De senere årene har det vokst frem annen aktivitet innenfor blant annet forskning og høyere utdanning, reiseliv, romrelatert virksomhet og annen næringsvirksomhet, og kulldriftens betydning for samfunnet er redusert. Det at Store Norske nå står i en vanskelig situasjon medfører likevel utfordringer for Longyearbyen, og samfunnet er nå i omstilling.

Lokale krefter har gjennom de senere årene vist evne og vilje til å videreutvikle samfunnet. Regjeringen har også tatt flere grep for å forsterke omstillingsprosessen. Iverksettelse av driftshvile i Svea og Lunckefjell forutsetter med dagens anslag en årlig bevilgning på om lag 144 millioner kroner i statsbudsjettene i inntil tre år fra og med 2017. Selskapet har i 2016 også fått styrket sin egenkapital gjennom konvertering av lån i størrelsesorden 205 mill. kroner. I tillegg har selskapet fått tilført 112 mill. kroner som ny egenkapital og finansielt grunnlag for bl.a. videre drift i Gruve 7 med to skift og gjennomføring av forberedende aktiviteter for driftshvile i Svea og Lunckefjell. Driftshvilen gir både rom for omstilling, gjennom blant annet opprettholdelse av arbeidsplasser og aktivitet i selskapet. I tillegg kan kulldriften gjenopptas dersom prisen på kull skulle styrke seg gjennom perioden.

Det er imidlertid betydelig usikkerhet hva gjelder prisutviklingen på kull, og vi må derfor ta høyde for at vi kan stå overfor en fremtid uten kulldrift. Regjeringen har derfor tatt grep for å legge til rette for en vekst i næringslivet. Gjennom nysalderingen av statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 50 millioner kroner. Disse midlene går til styrking av Longyearbyen lokalstyres arbeid med oppgradering av infrastruktur, noe som også bidrar til sysselsetting. I tillegg er Innovasjon Norge nå til stede i Longyearbyen, med de muligheter dette gir.

I stortingsmeldingen foreslår regjeringen ytterligere grep for å legge til rette for en vekst i reiselivet i Longyearbyens nærområder. Regjeringen vil også se på muligheter for å flytte statlige arbeidsplasser til Longyearbyen.

Det er i dag begrenset kapasitet ved havneanleggene i Longyearbyen, og relativt stor trafikk skal betjenes over en kort sesong. Ny havneinfrastruktur er viktig for den videre utviklingen av bl.a. reiselivet. Kystverket har derfor fått i oppdrag å vurdere alternative konsepter for oppgradering av havneinfrastruktur, og Regjeringen har i 2016 bevilget 15 millioner kroner til dette arbeidet. Kystverkets konseptvalgutredning skal etter planen legges frem høsten 2016 og regjeringen ser frem til utredningens anbefalinger.

Regjeringen mener ikke at én enkelt næring skal erstatte kulldriften. Gjennom de grep som er tatt er det lagt til rette for en videreutvikling av næringer og nye arbeidsplasser som til sammen kan gi samfunnet den kvalitet og robusthet som vi ønsker fremover. Næringsutvikling skjer først og fremst lokalt. Det er derfor viktig at alle aktører er seg bevisst at de nye arbeidsplassene som skapes, bidrar til å opprettholde kvalitetene i Longyearby-samfunnet.

For å få til en god utvikling, må nødvendig infrastruktur være på plass. Dette, i tillegg til å sørge for gode rammevilkår i form av et fortsatt lavt skattenivå, er først og fremst et offentlig ansvar. Vei, vann, kraft og boliger er stikkordene her. Parallelt med at Longyearby-samfunnet har utviklet seg, har det også vært en utbygging av infrastruktur. Det er i dag et press på denne infrastrukturen, et press som er ytterligere forsterket gjennom skredulykken i desember 2015. Ved videreutviklingen av samfunnet, må man derfor ta hensyn til de kapasitetsgrenser som infrastrukturen setter. Det ble i 2015 bevilget midler til arbeid med infrastruktur, og i revidert nasjonalbudsjett er det foreslått bevilget ytterligere 10 millioner kroner til arbeid med etablering av nye boliger som erstatning for de som har gått tapt i skredet.

Jeg har lyst til å si noen ord om energiforsyningen da dette er noe mange naturligvis er opptatt av.

Energiforsyning er avgjørende for den videre utviklingen av Longyearbyen. For å sikre stabil drift og forlenge levetiden til kraftverket er det igangsatt et omfattende vedlikeholds- og oppgraderingsarbeid. Dette arbeidet er anslått å koste 98 mill. kroner. Staten har påtatt seg å dekke 2/3. Arbeidet påbegynte i 2013 og bidrar til at kraftverkets forventede levetid er forlenget med om lag 20 år. I tillegg er det investert om lag 73 millioner kroner i et renseanlegg ved kraftverket som reduserer utslipp av Nox, svovel og sot i betydelig grad. Renseverket er i prøvedrift i disse dager. Det ble også bevilget 20 millioner kroner i 2007 til et nytt reservekraftanlegg.

Gruve 7 forsyner i dag kraftverket med kull i tillegg til at en betydelig andel av kullet eksporteres. Stortinget har etter forslag fra regjeringen nettopp vedtatt tilførsel av ny egenkapital til videreføring av drift i Gruve 7 og utvidelse til to skift. Med doble skift i Gruve 7 kan det leveres kull til kraftverket i 10 år. Dersom man gjeninnfører ett enkelt skift, vil leveransen til kraftverket forlenges. Vi har stor oppmerksomhet på at gruva skal levere kull til kraftverket og ikke tømmes for kull.

Regjeringen slår i meldingen fast at hovedmålene i Svalbardpolitikk ligger fast, og at disse også fremover skal legge rammen for en stabil og forutsigbarhet i svalbardpolitikken. Dette gir gode betingelser for utviklingen fremover. Regjeringen har slått fast at Longyearbyen skal være et levedyktig lokalsamfunn også uten kulldrift. Det ligger en sterk forpliktelse i dette. Det at regjeringen gjennom svalbardmeldingen signaliserer at den fortløpende vil vurdere tiltak i lys av utviklingen fremover, er et sterkt signal om at Svalbard er en viktig del av Norge og at regjeringen vil legge til rette for en tydelig norsk tilstedeværelse.

Gjermund Hagesæter,
Statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet