Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Det fjerde benet

Kulturen, her representert med bluesfestivalen, er en kraft som ikke må glemmes i regnestykket når vi snakker om framtidas Longyearbyen, skriver Kim Holmén. FOTO: Christopher Engås

Det fjerde benet

"Møt våre besøkende også med kultur inspirert av dette fantastiske landskapet."

I disse dager diskuteres framtiden i Longyearbyen intensivt. Utviklingen i kullprisen gjør at Store Norske står overfor store omstillinger. Målet med å bevare et levende familiesamfunn gjentas til stadighet. Like ofte gjentas det at Longyearbyen står på tre bein: Gruvdrift, turisme og forskning/undervisning. Mangfold i arbeidsplasser understrekes som viktig for at også partnere skal finne meningsfullt arbeid. Et av beina har nå en svært dårlig utvikling, og mange blikk rettes dermed mot de to andre. Hvilke muligheter til vekst og ny verdiskapning finnes det der for å kompensere for bortfallet fra det svekkede beinet?

Men det finnes et fjerde bein som er livskraftig: Kultur. Kulturlivet i Longyearbyen er livskraftig. Her finnes kunstnermiljø og galleri, et livlig musikkliv med jazzfestival, Dark Season Blues, flere kor og orkestre, Nordnorsk opera og symfoniorkester, hele solfestuka med solfestrevy i spissen, polarleik og kulturskolen, for å nevne noe.

Dette beinet fortjener oppmerksomhet når framtida diskuteres. Her finnes en egenart som bygger opp identiteten i Longyearbyen. Et samfunn med stor gjennomtrekk framstår iblant som tradisjonsfattig, men en satsing på kultur skaper verdier med lang holdbarhet. Unis har engelsk som arbeidsspråk, turismen blir også stadig mer engelskspråklig. En satsning på det norske språket og norske kulturtradisjoner har mange ringvirkninger. Det gir turistnæringen et mangfold å spille på når besøkende er lei av naturopplevelser og strabaser. Butikkene kan selge ekte produkter skapt av lokale kunstnere og kulturarbeidere. Kurs innrettet mot norsk kultur, kunst, polartradisjoner og språk kan lokke nye norsktalende studentgrupper til Unis, samtidig som Unis vokser. En kultursatsning kan også hedre yrkesstoltheten hos gruvarbeiderne, og samtidig skape en kreativ ånd som kan inspirere når den tidligere hjørnesteinsbedriften må tenke nytt. Alt dette kan gi en variert samling av nye arbeidsplasser og en enda varmere familiesamfunn.

Utallige er de besøkende som kommer til Svalbard; politikere, embetsmenn, og folk flest. De ønsker å se den storslåtte naturen, lære om naturen og lære om miljø og klimaendringer i Arktis. De ønsker å bli beriket med erfaringer og informasjon. Mange forlater Svalbard som gode ambassadører som kan tiltrekke seg nye besøkende, og spre bevissthet om at Arktis er verdt å bevare og beskytte.

Kunst og andre kulturuttrykk er viktige formidlere av samfunnsdebatt og pluralisme. Møt våre besøkende også med kultur inspirert av dette fantastiske landskapet, – der folk opplever deres sårbarhet i møtet med elementene, og forenes i dugnad, samhold og gjensidig respekt for enkeltpersoner – slik at de også får en stor del av norske verdier og demokrati. De kan reise hjem med gode historier om medmenneskelighet, menneskerettigheter, avspenning og fred.

Det fjerde beinet er verdt å investere i for å styrke Longyearbyen. Dets ringvirkninger er så viktig at det bør være relevant for mange private og offentlige aktører å bidra. Langsiktige investeringer i arbeidsstipend, kultursamlinger, utstillinger, konserter og opplæring i språk og kultur i fokus bør bli sett på som en viktig faktor på veien til framtidas Longyearbyen. Med det styrkes Svalbards rolle i verden, samtidig som vi får jobbmuligheter, verdiskapning, glede, trygghet og glød.

Kim Holmén, Longyearbyen

Siste nytt i Leserinnlegg

Isbjørnangrepet  i 1995

« Vi var litt eldre og veldig heldige».

Et spark nedover

«Når man leser arbeidsgivers egen versjon inne i avisa fikk jeg ikke den til å stemme overens med forsiden».

Kritisk journalistikk?

«Jeg prøvde etter beste evne å forklare journalisten at dette ikke stemte helt med virkeligheten, men da avisen kom ut, var denne historien slått stort opp på forsiden».

Peder Åsmund Pedersen til minne

Ble født på Blomstrandhalvøya i 1930.

«Etter mine begreper er de siste tiårenes essens nå i ferd med å bli et særs dårlig brygg».

Minneord

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!