Cruiseturisme og isbjørn

En svært uheldig ulykke på Svalbard hvor en mann fra en cruisebåt ble angrepet av en isbjørn og isbjørnen måtte avlives for å berge livet til mannen, har skapt stort engasjement i inn- og utland.

Frigg Jørgensen sier hendelsen gir grunn til evaluering og vurdering av tiltak.
Publisert

Flere anerkjente norske og internasjonale medier har viet mye oppmerksomhet til hendelsen, og i sosiale medier er folk veldig engasjerte. Felles for nesten alle disse engasjementene er en stor interesse for isbjørnen. Det er oppsiktsvekkende få som gir uttrykk for interesse, eller omsorg, for den skadede mannen eller andre som var involvert i ulykken. I stedet er det opprettet nettbaserte underskriftskampanjer som har til hensikt å boikotte selskapet som arrangerte turen og titusener av personer har signert disse.

God isbjørnforvaltning er et svært viktig tema som bør engasjere oss alle, men det kan virke som om oppmerksomheten og debattene tar utgangspunkt i et noe manglende faktagrunnlag. Når det rettes kritikk mot Norges rovdyrforvaltning bør man ha i bakhodet at Norge har signert isbjørnavtalen og forpliktet seg til å ikke drive jakt på denne arten. I Canada, Alaska og på Grønland ble det i perioden 2007 – 2016 (10 år) drept over 7500 isbjørner. Siden isbjørnen ble fredet på Svalbard i 1973 og frem til i dag (45 år) er det drept 131 isbjørner på øygruppen, alle nesten uten unntak i selvforsvar. Av disse er 50, eller nesten 40% skutt av forskere og bofaste på utestasjoner. 15 isbjørnavlivninger på 45 år kan knyttes direkte til turismen, men da først og fremt til skiekspedisjoner og teltleirer. To avlivninger er knyttet mot ilandstigninger fra cruiseskip, mens en er knyttet til ilandstining fra en yacht. (Kilde: Ole J. Liodden, WildPhoto, Svalbard)

Selv om to døde isbjørner på 45 år ikke er et høyt tall, er det likevel to for mye. Dette skulle ikke skjedd, og en hel ekspedisjonscruisenæring beklager dette på det sterkeste. Det er imidlertid skjedd i nødsituasjoner hvor valget har stått mellom mennesker og dyr. I dette tilfellet endte det med mindre personskader, i andre tilfeller på Svalbard har utfallet vært skjebnesvangert for personene som har vært involvert. Selv om personskaden er moderate vil de involverte være sterkt preget av denne hendelsen for resten av livet. Ikke bare har de vært utsatt for en traumatisk opplevelse, men de har vært nødt til å utføre en handling som de på det sterkeste ønsket å unngå.

En del har rettet kritikk mot de feltansatte i Arktis ekspedisjonscruisenæringen, og deres manglende kompetanse. I den profesjonelle og seriøse delen av denne næringen er det motsatte tilfellet. Ekspedisjonsledere og guider i ekspedisjonscruisenæringen kjennetegnes av høy utdanning og mange har meget lang erfaring. De gjennomgår tester, de har sertifiseringer og de øver jevnlig blant annet på isbjørnsikring. Ofte er de trukket mot yrket av en høy egeninteresse for natur og miljø, og de arbeider aktivt for å ta vare på Arktis.

Noen går langt i å fremstille ekspedisjonscruiseturister som hensynsløse rikinger som jakter etter eksotiske opplevelser uten å ofre naturen en tanke. Disse karakteristikkene stemmer heller ikke med virkeligheten. Ekspedisjonscruiseturismen på Svalbard dreier seg ikke om rike cruiseturister eller om «been there, done that». Det handler om alle slags folk i alle aldre som har reist til Arktisk for å oppleve en unik natur, dyreliv og historie. De fleste er godt opplyste og svært interesserte reisende som tar inn over seg informasjon og lærdom om områdene de besøker. Gjennom selvsyn og en stor stab av ekspedisjonsledere, guider og forelesere, lærer de hva Arktis er og hva Arktis er i ferd med å bli. Natur, miljø, klimaendringer, havtransportert plastforsøpling og effekter oppleves med selvsyn. De ser hvordan strendene på Svalbard er full av søppel fra hovedsakelig fiskeindustri andre steder, de ser hvordan breene smelter som følger av oppvarming, de lærer om miljøgifter i dyr og fugler og om hvordan varmere klima gjør at fremmede arter kan etablere seg og bli en trussel for det arktiske miljø.

De fleste ekspedisjonscruiseturister på Svalbard har et brennende ønske om å ta vare på miljøet. Mens de er på Svalbard deltar de gjerne i opprydding av forsøplede strender, registrering av miljøobservasjoner og forskningsassistanse, og både de og operatørene de reiser med donerer penger til miljøtiltak.
Å oppleve Svalbard på nært hold gjør noe med folk. Det gjør at folk engasjerer seg og ønsker å gjøre noe. Slik skaper man ambassadører og folk som er villige til å arbeide for bevaring av Arktis, og miljøet generelt. Å begrense muligheten for folk flest å oppleve natur og miljø er det samme som å begrense deres interesse og vilje til miljøbevaring.

Isbjørnhendelsen gir grunn til evaluering og vurdering av tiltak, og hvilke krav som skal stilles til cruiseoperatører bør være del av denne vurderingen. Å utfordre retten til fri ferdsel bør imidlertid ikke være del av debatten. Isbjørn finnes over hele Svalbard og kan påtreffes overalt til enhver tid. Kjente trekkruter krysser Spitsbergen flere steder, og det er vanlig med isbjørn i eller rundt Longyearbyen og andre bosettinger flere ganger i året. Så lenge det er bosetting og aktivitet på Svalbard kan man ikke skille isbjørner fra mennesker, men turistnæringen vil i samarbeid med myndighetene fortsette å arbeide for færrest mulig konflikter mellom disse.

Av Frigg Jørgensen,
adm. dir i AECO -
Association of Arctic Expedition
Cruise Operators

Powered by Labrador CMS