Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Bygg romteknologi-klynge i nord

Svalsat er en viktig del av teknologinettverket og det norske romeventyret. FOTO: Eirik Palm

Kronikk:

Bygg romteknologi-klynge i nord

Tenk om oldefar hadde gått seg vill, men kunne bare prate til skjermen sin og be den om å fortelle hvor han er og i hvilken retning han skal gå.

Tekst:

Publisert:

Vi har sterk romfarts- og satellitt-teknologi kompetanse i Nord-Norge – og kan sammen utvikle en klynge i verdensklasse.

Narvik, Tromsø og Andøya har kompetansemiljø – og Svalbard har et unikt naturlig fortrinn. I et fusjonert UiT Norges Arktiske Universitet kan vi bidra til å forløse potensialet.

Den engelske science fiction-forfatteren Arthur Charles Clarke lanserte i 1945 ideen om å skyte opp det han kalte for rakettstasjoner som kunne fly rundt jorden og fungere som radiostasjoner.

Det som gjorde at Clarkes ide ikke ble satt ut i livet tidligere, var mangel på kraftige nok raketter. Da var dette en høyst futuristisk tanke, men ikke en gang den kreative Clarke kunne spekulere over alle tjenester som vi nå bruker til hverdags.

Tenk om

Vi bruker moderne teknologi og fascineres, men reflekterer kanskje ikke så mye over detaljene og potensialet:

Tenk om oldefaren din hadde hatt en skjerm med Google Map, han kunne via den «fly» over hvilket som helst landskap på jorden, zoome inn i sin families opprinnelige hjemsted, og på samme skjerm se hvordan været og forholdene var akkurat der og da.

Tenk om oldefar hadde gått seg vill, men kunne bare prate til skjermen sin og be den om å fortelle hvor han er og i hvilken retning han skal gå. Tenk om oldemor kunne ringt til han, nesten uansett hvor han var, og de så hverandre «live» på skjermen?

Norske bautaer

Norge har alltid vært frempå innenfor romforskning. Personer som blant annet Kristian Birkeland og Carl Størmer er velkjente bautaer i internasjonale kretser, og tradisjonen har blitt videreført inn i vår tid.

Romvirksomheten har etter hvert dreid seg mot jord- og kystovervåking, ressursforvaltning, kommunikasjon, meteorologi, navigasjon og kringkasting med mer.

Hvis jeg gjør det som oldefar ikke fikk mulighet til, nemlig setter meg på en parkbenk med min tynne skjerm, så kan jeg i løpet av sekunder få se hva helst av all den informasjon som er innhentet av et svært stort og komplekst kommunikasjonssystem, der satellitter og bakkestasjoner til disse spiller en sentral rolle, uten at jeg tenker så mye over det.

Jeg tenker heller ikke noe særlig på all den behandling av data fra satellittene som skal til for at bildene som vises skal være forståelige og ha høy kvalitet.

Den norske visjonen

Visjonen til norsk romvirksomhet er at «Norge skal være det land i verden som har størst nytte av rommet». Hvis det skal oppfylles, er det nødvendig at Norge har virksomhet innen alle deler av den romrelaterte næringskjeden.

I Nord-Norge finner vi mye av denne kjeden representert. Både innen romforskning og kommersiell utnyttelse av romteknologi er man i nord svært kvalifiserte og internasjonalt kjente.

Tromsø og Narvik

Grunnlagsforskning domineres av Tromsø og av virksomhet på Svalbard. Innenfor de akademiske kretsene har man i Narvik og Tromsø en del felles fagfelt innenfor behandling av satellitt-data.

I Narvik har man i mange år fremstilt elektronikk og sensorer for rombasert instrumentering, en utvikling som er støttet av et romlaboratorium.

Høgskolen i Narvik er den eneste som har fremstilt en satellitt («HINCube») som er skutt opp. Foruten signalbehandling er Narvik spisset innenfor telekommunikasjon og antenneteknologi - og driver forskningen som er orientert mot romteknologiske anvendelser.

Polare baner

Kommersiell utnyttelse av rommet foregår blant annet i Tromsø, på Svalbard og ved Andøya Space Center på Andenes.

Kongsberg Satellite Services med sete i Tromsø driver Sval-Sat der nedlasting av data fra satellitter foregår i stor skala.

På Andenes er sonderaketter skutt opp siden 60-tallet. Her har man visjoner om å sende små satellitter fra norsk jord i polare barer, noe Andenes ligger geografisk gunstig til for å gjøre. En del av infrastrukturen er allerede i drift. Et slikt prosjekt kan være samlende for svært mange parter i Norge og spesielt i Nord-Norge.

Det er absolutt rom for en betydelig utvidelse av romvirksomheten i nord, og vi er kompetente til å fremstille norske satellitter. Våre geografiske fortrinn så langt nord og et klima som er til å leve med, har potensial for en større utnyttelse.

Med en sterkere koordinering av kompetansen i landsdelen kan en akademisk og kommersiell konstellasjon kunne hevde seg svært godt også internasjonalt.

Bygge industri

Fusjonen mellom Høgskolen i Narvik og UiT Norges Arktiske Universitet, med fakultet for teknologi i Narvik, vil bidra til enda bedre kontakter mellom miljøene i Narvik og Tromsø.

Fakultetet i Narvik har som den eneste institusjon i Norge utdanninger innenfor satellitteknologi både på bachelor og masternivå. Narvik og Høgskolen/UiT-fakultetet kan derfor også være et svært godt utgangspunkt for en industriell konstellasjon.

Uansett; vi i nord har gode forutsetninger til å etablere en internasjonalt enda sterkere klynge innen rom- og satellitt-teknologi.

Arne Bjørk, førstelektor
avd. for teknologi, Høgskolen i Narvik

Fakta

• Fra nyttår er Høgskolen i Narvik blitt til «fakultet for teknologi», ved UIT Norges Arktiske Universitet.
• I høst feires 60-årsjubileum for ingeniør- og 25-årsjubileum for sivilingeniørutdanning i Narvik.
• I Narvik og Tromsø, på Andøya og på Svalbard er det bygd opp solid romfarts- og satellitt-kompetanse.

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!