Bo trygt i Lia
Senest ut på 1990-tallet har skredrisikoen i Lia basert på modellregning vært kjent for Svalbard Samfunnsdrift.
«Fortgang for nye boliger» (SP 20.05.2016) og «Får ikke flytte hit» (SP 27.05.2016) viser at boliger nedenfor Skjæringa møter motstand, hvor fordelaktig området enn måtte være teknisk og praktisk.
Senest ut på 1990-tallet har skredrisikoen i Lia basert på modellregning vært kjent for Svalbard Samfunnsdrift (ved Norges Geotekniske Institutt, ved undertegnete og muligens flere). Den pågående NVE-analysen vil neppe gi noe vesentlig nytt bilde. Avhengig av modellenes forutsetninger og antatte snødynamiske koeffisienter samt nyere tids gitte bestemmelser om akseptabel risiko vil ventelig de øverste en til to rader hus ansees for utsatte i dag også.
Avbøtende tiltak mot snøskred trenger ikke være ensbetydende med flytting. Det er spørsmål om byggetekniske grep og økonomi. Oppsamlingen av snø i bruddsonen for skred ovenfor spisshusene kunne reduseres signifikant ved trinnvise snøgjerder i retning mot Gruvedalen. Halvert vindhastighet betyr på 1/8 redusert frakt av snø. Bebyggelsen øverst i Gruvedalen kunne sikres mot krypende oppsamlet snø ved oppsatte støtter. Snøbruer i vestskråningen av Sukkertoppen, dimensjonert for å stå i mot forventet trykk av snø, ville være kostbare å installere men effektive.
Nyttig i beslutningsprosessen kunne bli opsjonen og en plan å beholde den eksisterende bebyggelse, men forsvarlig sikret ved forbygninger mot skred.
Reinhard Mook
Longyearbyen
