Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Både flere og færre bjørn?

Denne binna er vokst opp i områdene ved Van Miijenfjorden og Van Keulenfjorden, men tar hver sommer en tur opp til Prins Karld Forland. Sist vinter fødte hun to unger i et hi i Van Keulenfjorden. De ble med henne på eggrøving og steinkobbejakt, og bringer nok lærdommen videre til kommende generasjoner, om de overlever de første årene som er vanskelige for isbjørn. FOTO: Norsk Polarinstitutt

Både flere og færre bjørn?

Det har vært nevnt at to tredeler av verdens isbjørn kanskje er borte innen 2050. Henger det da på greip at vi kan forvente å treffe på mer isbjørn på vest-Spitsbergen i tiden fremover?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.11.2014 kl 23:19

I sommer og høst var det flere episoder med nærgående isbjørn i Isfjorden, og en ble flyttet til Nordaustlandet. Er det tilfeldig at vi har hatt en del episoder med nærgående isbjørn på vest-Spitsbergen i senere år? Data fra vårt årlige fangst-gjenfangstprogram, og fra binner med satellitt-sendere tyder på at det vi ser er en trend, og vi tror man kan vente seg mer besøk av isbjørn langs vestkysten både på sommeren og vinteren i årene fremover.

Det snakkes stadig om at isbjørnene får det dårligere, da sjøisen smelter tidligere på året og kommer tilbake seinere i flere områder. Vest og nord på Spitsbergen har vi i noen fjorder sett mangel på sjøis om vinteren i senere år. Det har vært nevnt at to tredeler av verdens isbjørn kanskje er borte innen 2050. Henger det da på greip at vi kan forvente å treffe på mer isbjørn på vest-Spitsbergen i tiden fremover?

Faktisk er det ikke noen selvmotsigelse i dette. Telemetridata fra Svalbard viser at bjørn vi møter på øygruppa kan ha to svært ulike strategier. Noen er veldig lokale, og holder seg ved øyene året rundt, gjerne på svært begrensede områder. Andre vandrer hundrevis av kilometer, og bruker sommer og høst oppe i drivisen. Helst vandrer de nord-østover, der isen ofte ligger over relativt grunt hav, noe som gir mer produktive områder. Vi tror bjørnene som holdt til på vest-Spitsbergen fra gammelt av tilhørte den lokale typen. Det er lett å tenke seg at disse bjørnene hadde stor sannsynlighet for å bli skutt ut i alle de områdene det var folk fra tid til annen, og spesielt rundt bosetninger. Forskning på genetikk samt telemetridata viser at binner i veldig stor grad benytter de samme områdene som mødrene, slik at det gjerne kan ta generasjoner etter at bjørn er fjernet fra et område til de vender tilbake. Jakten på Svalbard pågikk som kjent fram til 1973, det er om lag fire isbjørngenerasjoner siden. Derfor kan det hende at vest-Spitsbergen fremdeles blir rekolonisert av isbjørn etter at området mer eller mindre var rensket for lokale bjørner.

LES OGSÅ: Tror på flere bjørnebesøk

Vi vet ikke om det for øyeblikket blir flere eller færre isbjørn i Barentshavområdet sett under ett. Det vi vet er at leveområdene (sjøisen) har skrumpet inn drastisk i senere år. Kanskje var det så mye færre isbjørn i området da jakta opphørte enn i tidligere tider, at det fortsatt er rom for flere, selv med dårligere forhold. Derfor kan antallet isbjørn som benytter vest-Spitsbergen deler av året godt fortsette å øke i lang tid selv om antall bjørn i hele leveområdet går ned.

Forskere som studerer blant annet gjess og ærfugl, har registrert at antallet dager med isbjørnbesøk i fuglekoloniene med plyndring av egg og unger har økt kraftig. Jouke Prop har studert hekkesuksess ytterst i Bellsund i noen tiår, men de siste årene har isbjørn der tatt omtrent alt av reir i de tetteste koloniene. Han har registrert at det er en god del ulike bjørn som passerer hver sommer, og at dette antallet har økt mye. Børge Moe ved NINA leder et prosjekt med støtte fra Svalbards miljøvernfond som ser på hvordan denne predasjon har økt, og hvordan den også kan henge sammen med ikke bare tid, men også endringer i isforhold. Dette er litt komplisert, for noen ganger ser man mye isbjørn i et område fordi isen driver inn i fjordene, og bjørnene følger med. På den annen side, om det er dårlig med is over større områder, kan det tenkes at isbjørn utforsker andre områder for å se om forholdene der er bedre. Kanskje nettopp dette kan føre til at bjørner vandrer inn i områder som har vært mer eller mindre bjørnefrie i lengre tider.

Har vi data som kan svare på det spørsmålet? Akkurat her kommer nytten av å ha fulgt isbjørner over lengre tid, og å ha satellitt-sendere som forteller hva de har gjort, til nytte. En binne merket på nordøst-hjørnet av Spitsbergen er et svært godt eksempel. I Ny-Ålesund har isbjørn vært sjelden å se i sommerhalvåret, men sommeren 2013 dukket denne binna opp med en ett-åring i Kongsfjorden og Krossfjorden, og ble der flere uker. Bjørnene hadde brukbar suksess med å jakte sel foran brefrontene. Denne binna ble født i 2005 og merket i Liefdefjorden på nord-Spitsbergen i 2007. Hun oppholder seg store deler av året i Raudfjorden og Liefdefjorden. I 2014 kunne vi igjen følge binna på vandringen sørover mot Ny-Ålesund. Som året før dro hun nordover igjen utpå høsten. Om ungen hun ble sett sammen med i 2013 overlever de neste årene, husker den nok vandringen med moren, og kanskje dukker han opp der hver sommer i årene framover.

En annen binne har mye av samme historien. Hun ble trolig også født i 2005, og holder også stort sett til nord på Spitsbergen, i Woodfjorden og Wijdefjorden. I 2011 tok hun en tur nedover langs vestkysten mot Kongsfjorden, men hun snudde raskt snuten nordover igjen. I sommer fant hun det derimot verdt å vandre sørover igjen, og hun brukte en del tid på Prins Karls Forland, hvor vi tror hun jaktet steinkobber. Så stakk hun innom Kongsfjorden hvor hun ble observert av forskere i indre deler av fjorden. Utpå høsten gikk turen nordover igjen. På Forlandet møtte hun en annen binne som det meste av året lever i Van Mijenfjorden og Van Keulenfjorden. Tre år på rad har hun først forsynt seg godt av eggene i studiekoloniene til Jouke Prop ytterst i Bellsund, så krysset Isfjorden og Forlandsundet for å jakte steinkobber senere på sommeren, og til slutt returnert for å tilbringe høsten i Van Mijenfjorden. I år var det litt spennende hva hun ville gjøre, da hun hadde fått to unger i et hi i Van Keulenfjorden. Imponerende nok krysset familien Isfjorden og Forlandsundet. Svømmeturen over Isfjorden tok omtrent 17 timer.

Observasjoner viser at vi har en trend hvor vi stadig får flere isbjørn på vestkysten av Svalbard om sommeren. Data på vandringer viser at de kan være der hele året, eller ha sesongmessige vandringer som de to binnene nordfra. Vi vet at isbjørn i stor grad lærer fra sine mødre. Vi har registrert hi flere steder på vestkysen i senere år, og tror økt bruk av vestkysten for yngling vil bidra til flere lokale bjørn i årene som kommer.Flere bjørn i terrenget vil selvsagt være til glede for mange i form av fine naturopplevelser. Samtidig vil det bety nye utfordringer for forvaltningen.

Nøkkelord

Se bildet større

GPS-spor fra satellitt-halsbånd for de to binnene som har besøkt vestkysten. Til venstre er spor fra binna som i 2013 kom på besøk til Ny Ålesund i følge med en ett år gammel sønn, og som returnerte året etter. Til høyre er spor fra ei binne som trolig jaktet steinkobber på Prins Karls Forland. Merk at fargekodingen på sporene viser når på året de har vært i ulike områder. FOTO: Anders Skoglund, Norsk Polarinstitutt.

Siste nytt i Leserinnlegg

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Møte i Arktisk forening

Leserbrev: Søndag 16. oktober inviterte Arktisk forening til ei markering i forbindelse med at Store Norske er 100 år.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!