Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Atle Husby til minne

Atle Kjartan Husby omkom i snøskredet som rammet elleve hus 19. desember. FOTO: Christopher Engås

Minneord:

Atle Husby til minne

Jeg lyser fred over Atles minne, og sender mine kondolanser og varmeste tanker.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.01.2016 kl 22:18

Klokka er passert 10 norsk tid. Det er tirsdag 22. desember, og i Longyearbyen har minnestunden startet. Og jeg sitter her og gråter mine fattige tårer, langt fra minnestunden, og langt fra alle jeg vil holde rundt og klemme i sorgen over en kjær venn.

På en måte var det jo min skyld at Atle var i Longyearbyen. Som daværende leder i Utdanningsforbundet hadde jeg en rolle ved innstilling om tilsetting av ny SFO-leder, og hadde et telefonintervju med ham sammen med daværende avdelingsleder Anne Jahre. Vi fant tonen allerede i intervjuet, og har ledd godt mange ganger av enkelte ting som ble sagt da. Etterhvert ble Atle en av mine aller beste venner, og vi delte sorger og gleder, sang i kor sammen, og var turkompiser. Da jeg flyttet ned, var det Atle som tok vare på scooterstæsjet mitt og scooteren. Vi skulle da på tur sammen senere også!

Atle var en flott far, og mine tanker går nå til Rasmus, Mali og Bendik som har mistet pappaen sin, og til Aimée som har mistet kamerat Aklemann.

Atle var en fantastisk person. Han ble etterhvert nestleder i Utdanningsforbundet i Longyearbyen, og overtok som leder da jeg reiste i 2014. Også som fagforeningsmenneske markerte han seg, ikke bare internt, men også utad. Det mest trykte bildet i massemedia nå viser Atle holde apell ved markeringen mot den nye arbeidsmiljøloven. Og etterhvert fikk han lederjobb ved Longyearbyen skole, en ny milepæl i en karriere som sluttet så alt for brått.

Jeg snakket kort med ham fredag ettermiddag, om dagligdagse ting, om stormen som var ventet, og jeg var litt engstelig for om scooteren min hadde det bra. Tanken på om hvorvidt Atle var trygg sneiet ikke bevisstheten min engang. Lørdag sendte jeg en SMS kl. 10:55, etter at den første meldingen om raset kom på Facebook og spurte om han var trygg. Meldingen kom ikke fram, og etterhvert ble mine verste anelser bekreftet. Jeg savner ham så fælt, og kan ikke fatte at vi ikke skal snakke sammen flere ganger.

Jeg lyser fred over Atles minne, og sender mine kondolanser og varmeste tanker til alle som ble rammet i denne meningsløse katastrofen.


Tom Ramberg 
Helsinki

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!