Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Å kjempe mot vindmøller

Svea. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Å kjempe mot vindmøller

Norge må gå foran og vise at det går an å la noen av ressursene våre bli liggende. En slik holdning får nødvendigvis også konsekvenser for synet på kulldriften her på Svalbard.

Tekst:

Publisert:

Det gleder meg stort at Snorre Olaussen i siste nummer av Svalbardposten viser en helt annen vilje til å gjøre noe med klimaproblemet enn man fikk inntrykk av da man leste hans første innlegg (SP 1/14). Å bli slått i hodet med bibelsitater er noe en kirkeansatt kan like, så da får jeg heller leve med Olaussens karakteristikker av meg.

Vi kan blant annet lese at jeg er ignorant som omtaler hva vi foretar oss her på berget som «musepiss i havet». Olaussen trekker den slutning at jeg ikke ønsker at vi skal foreta oss noe. Han vet selvsagt at dette er tøv, han refererer jo selv hva jeg mener om saken: At vi etterhvert må slutte med produksjon av fossil energi. Der er vi «fullstendig på kollisjonskurs», skriver Olaussen. Min ignoranse er altså å være enig i det FNs klimapanel sier. Man kan spørre seg hvem som egemtlig er ignorant.

Et flertall av forskere mener at vi bør bremse de globale utslippene av CO2 vesentlig. Den tyske oseanografen og fysikeren Stefan Rahmstorf mener temperaturøkningen utgjør «en udiskutabel risiko for vår sivilisasjon». Et mindretall av forskere mener at klimatrusselen er kraftig overdrevet. Tidligere Unis-professor Ole Humlum er en profilert talsmann for at temperaturøkningen vi opplever på jorden i dag primært skyldes naturlige variasjoner. Så fantastisk det vil være om han har rett – kanskje vi bare skal satse på det?

Personlig foretrekker jeg at vi er føre var. Norge bør bli en ledende teknologinasjon, og vi må gå foran og vise at det går an å la noen av ressursene våre bli liggende. En slik holdning får nødvendigvis også konsekvenser for synet på kulldriften her på Svalbard, uten at det betyr at alt skal legges ned – selv Rasmus Hansson anerkjenner at vi foreløpig må ha en viss kulldrift for å forsyne oss selv med kraft.

Olaussen mener klimadebatten er snudd på hodet: Det er forbrukene og ikke industrien som er skyld i klimaproblemet. Selv om jeg har stor sans for ansvarliggjøringen av enkeltmennesker, er synet i beste fall en forenkling. Myndighetene må legge praktisk og økonomisk til rette for grønne valg slik man for eksempel har fått til med el-biler. Det finnes utvilsomt teknologi til å lage en el-snøcooter – en arktisk Tesla – men det ville selvfølgelig være meningsløst å kjøre den her oppe så lenge strømmen er laget av kull. Etter min mening er det Olaussen selv som snur ting på hodet: Han tar utgangspunkt i at energiavhengigheten vår skal tilfredsstilles. Jeg mener vi bør ta utgangspunkt i at energiavhengigheten vår sannsynligvis er en fare.

«Å kjempe mot vindmøller» betyr å kjempe mot en innbilt fiende. En sliten og aldrende Don Quijote red hjemover og trodde en vindmølle var en kjempe som viftet med armene. Metaforen passer skremmende godt i denne saken. Olaussen og andre fagpersoner sitter på enorm kompetanse som med fordel kan brukes i utvikling av grønn energi. Den grønne bevegelsen er ikke en fiende for oljeindustri og geologer. Den er deres neste arbeidsgiver.

Espen Rotevatn
Klimarealist, optimist,
musiker og kateket

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!