50 år siden forskerne inntok Svalbard

Da enda en gruveulykke rammet Ny-Ålesund 5. november i 1962, ble det politisk kaos i Norge. Arbeiderpartiet, som hadde styrt landet siden krigen, måtte gi fra seg makten og Stortinget besluttet den 22. august 1963 å legge ned kulldriften ved Kings Bay. Det store spørsmålet var nå hva man skulle gjøre i Ny-Ålesund for å holde det norske hegemoniet i hevd.

Den 14. desember 1964 inngikk imidlertid norske myndigheter en avtale med Den Europeiske Romfartsorganisasjonen ESRO om å opprette en norsk satellitt-telemetristasjon i Ny-Ålesund. Norges Teknisk Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) fikk i oppdrag å etablere og drive stasjonen. Den endelige avtalen om denne stasjonen ble undertegnet i Paris den 21. september 1965. NTNF forhandlet med Kings Bay om en avtale angående stasjonen og endelig avtale ble undertegnet 16. desember 1965. NTNF fikk overta kai, veier og en del av bebyggelsen vederlagsfritt mot at NTNF tok over vedlikehold og forsikring. Anleggsarbeidet hadde imidlertid startet allerede i mai 1965. Det var tydelig at noen følte seg sikre på forhandlingsresultatene. Stasjonen stod ferdig på Brinken til å ta imot de første satellittsignalene høsten 1966, men forsinkelser i leveranser av utstyr til satellitten førte til at virksomheten ikke kom i gang før sommeren 1967.

Nordlysobservatoriet i Tromsø, en avdeling av Norsk Institutt for Kosmisk Fysikk (NIKF) hadde drevet forskningsaktivitet på Svalbard siden det Internasjonale Geofysiske År (IGY) 1957, og hadde en feltstasjon ved Isfjord Radio vinteren 1965-66. Høsten 1965 besluttet NIKF å flytte sin virksomhet til Ny-Ålesund for å komme i fellesskap med miljøet ved NTNFs stasjon. To stillinger ble lyst ut, en tekniker og en vitenskapelig assistent for å betjene utstyret som skulle monteres. Ingeniør Jens Angard fra Dovre fikk teknikerstillingen mens undertegnede fra Lesja, som var student i fysikk ved Universitetet i Oslo, ble tilsatt som vitenskapelig assistent.

Vi møttes i begynnelsen av juni på Nordlysobservatoriet i Tromsø for å få opplæring i bruken av observasjonsutstyr av ulike slag, og 10. juli la vi ut med kurs for Ny-Ålesund om bord i MS «Børgefjell» fra Namsos. Vel framme i Kings Bay tok vi inn på skolen og startet opp monteringen av radiomottakere og antenner. Ute på prærien plasserte vi flere hytter som skulle gi ly til kameraer, fotometre og megnetometre samt en vakthytte hvor vi måtte tilbringe mange netter mens himmelen var klar og været tillot at den følsomme optikken kun eksponeres.

En av de siste dagene i oktober forlot den siste båten Ny-Ålesund for året, og vi ble overlatt sammen med fem andre menn som hadde til oppgave å holde liv i infrastrukturen. En maskinist, en telegrafist en elektriker, en kokk og en maskinfører.

Vinteren gikk etter måten bra, men vi var glade da første båt meldte sin ankomst i juni 1967. Observasjonsdataene ble pakket ned og vi kunne dra hjem til fastlandet. Driften av feltstasjonen ble holdt ved like, og i 1968 overtok Norsk Polarinstitutt ansvaret for Nordlysobservatoriets utstyr. Deler av det utstyret vi monterte, blant annet magnetometrene som registrerer variasjoner i jordas magnetfelt er blitt modernisert, og opererer fremdeles slik at nordlysforskerne i Tromsø innehar noen av de lengste vitenskapelige måleserier som finnes i Arktis. Telemetristasjonen til NTNF ble nedlagt i 1974, men forskningsgrupper fra et tyvetalls land har etablert seg i Ny-Ålesund, og det forsknings frøet som ble sådd i Ny Ålesund i 1966 har sannelig gitt flere fold.

Professor emeritus Asgeir Mølmen Brekke

Universitetet i Tromsø