Ved en korsvei

Nedtellingen for den tradisjonelle kulldriften på Svalbard har begynt.I forrige uke fikk de første beskjeden om at de ikke lenger er med i Store Norske. Dette var midlertidige ansatte hyrt inn som en kriseløsning da det oppsto problemer med oppfaringen i den nye Lunckefjell-gruva. Fremdeles gjenstår det minst 70, og mandag og tirsdag satt ledelsen i Store Norske i forhandlinger med tillitsvalgte. Kuttene svir, og det er en sørgelig «julegave» bedriften hadde til mange av sine ansatte. Men det er blodig alvor for gruveindustrien, og det har vært mange dårlige nyheter den siste tiden. Tidligere i høst gikk ansatte i Sydvaranger Gruve frivillig ned 3 prosent i lønn for å berge virksomheten, og denne uka valgte svenske Northland å gå til skifteretten med over 7 milliarder i gjeld. For hvert eneste tonn kull Store Norske produserer, taper selskapet 70 kroner. Det krever ikke mye fantasi for å skjønne at det ville gått skikkelig galt om selskapet hadde fortsatt, og derfor må selskapet justere driften etter dette. Det neste halvannet året vil driften gå på sparebluss.

Det krever heller ikke stor kunnskap for å se at nedtellingen for den tradisjonelle kulldriften på Svalbard har begynt, og at vi nå er ved en korsvei for svalbardsamfunnet. Men stortingspolitikere røper mangel på kunnskap når de slår fast at det bare er å stanse kulldriften. For dersom Store Norske faller, tar det et lokalsamfunn og nye satsinger med seg. Reiselivsnæringen gjør helt riktig når det skjelver i frykt for et dårligere flytilbud, fordi det brutalt kan ramme satsingen på det som er pekt ut som en av morgendagens næringer på Svalbard. Forskermiljøene bør også uroe seg, for dette vedkommer også dem. Eksemplene er mange, men paradokset er at uten et sterkt kullselskap som skaper stabil bosetning og stordriftsfordeler, vil veien vekk fra tradisjonell kulldrift til morgendagens Svalbard bli adskillig mer kronglete.

Derfor kan det vanskelig tenkes at eieren med Stortingets støtte vil si annet enn fortsatt ja til Store Norske, men på visse betingelser. Det er i dag ikke politisk flertall for framtidig kulldrift på Svalbard, til tross for at produksjonen her ligger under 2 millioner tonn, og at verdens årlige kullforbruk i 2010 lå på 6,8 milliarder tonn. Betingelsene må dermed være en omstillingsfase, kanskje med PCI-kull som en mellomløsning på lengre sikt. Det er også klart at tiden med direkte subsidiering er over for lenge siden. Kunstig åndedrett er og blir kunstig, men i en periode må samfunnet ha hjelp. Alternativet kan bli enda dyrere.