Været gjør noe med oss

Selv om dette har vært en hendelse vi helst skulle vært foruten, så har det vært en læringssituasjon som kan være nyttig.

Publisert

Er det sånn det skal bli framover? Mange stiller seg nok det spørsmålet etter en høst med unormalt mye regn og høye temperaturer. Er dette bare begynnelsen på fortsettelsen? Den uvanlige værsituasjonen skaper i alle fall både undring og usikkerhet.

Alt regnet gir setninger og danner sprekker i grunnen. Det gjør deler av byen utrygg. Grunnen med permafrost klarer ikke å absorbere alt regnet på samme måte som på fastlandet. Vi vet ikke hvilke konsekvenser det vil gi på litt lenger sikt. Rapporten fra NVE (Norges vassdrags og enerigidirektorat) er utsatt. Den skulle komme i oktober og gi en oversikt over de områdene i byen som er skredutsatte. Arealplanen er også utsatt - nå venter vi bare. Det skaper usikkerhet.

At store deler av byen, mer enn 250 mennesker, har vært evakuert denne uken under det ekstreme regnværet gir oss i alle fall en pekepinn på hvilke områder NVE ser på som utsatte. Alt tyder på at når rapporten fra NVE foreligger vil det gi Longyearbyen lokalstyre svært store utfordringer med å sikre eller flytte deler av bebyggelsen vekk fra skredutsatte områder. Sammen med den milde og regnfulle værsituasjonen haster det virkelig med å sette inn tiltak.

Sysselmannen, Longyearbyen lokalstyre (LL) og NVE har helt siden obsvarselet ble sendt ut av Meteorologisk institutt i helgen hatt jevnlige møter og tett oppfølging av situasjonen i Longyearbyen. På grunn av den tragiske skredulykken som tok to liv for snart ett år siden er rutinene nå kraftig skjerpet.Denne gangen har det vært god informasjonsflyt og tett oppfølging av situasjonen fra både Sysselmannen og LL. Et eget evakuerte- og pårørendesenter er etablert på Rabalder der de hjelper til med alt det praktiske og står til disposisjon for de som trenger noen å prate med. Førevarprinsippet har virket betryggende.

Det er helt sikkert ulike meninger om det virkelig var nødvendig å evakuere så mange og så lenge. Kanskje vi bare må innstille oss på at dette kommer til å bli en naturlig del av det å bo på Svalbard? Selv om dette har vært en hendelse vi helst skulle vært foruten, så har det vært en læringssituasjon som kan være nyttig. Alt som er gjort denne gangen ser ut til å ha fungert greit.

Powered by Labrador CMS