Vakuum i politikken

Christin Kristoffersen har gitt valgkomiteen til Arbeiderpartiet beskjed om at hun ikke stiller til gjenvalg. Offentliggjøringen av beslutningen kom 14. januar, etter flere måneder i tenkeboksen, og begrunnelsen er sammensatt. Tidspunktet er bra all den tid «bergingsaksjonen» for Store Norske sannsynligvis er avsluttet og de strategiske planene blir satt ut i livet. Men aller mest handler det nok om familiesituasjonen. I dagens utgave av Svalbardposten snakker den avtroppende lokalstyrelederen ut om familiære forhold etter terroranslaget på Utøya 22. juli 2011. Prisen for å stille til valg og bli hovedombudsperson i Longyearbyen har antakelig vært høyere enn hun så for seg.

Kristoffersen har vært en svært synlig ordfører og talsperson for Svalbard-samfunnet med en stor gjennomslagskraft i fastlandsmediene. De siste månedene har hun også utvist et halsbrekkende maraton for å berede grunnen før stortingsbehandlingen om Store Norske. Hun har også vært den mest dominante politikeren i Longyearbyen, men også dette har sin pris. For øyeblikket er det vanskelig å se for seg andre Ap-kandidater som kan ta hennes plass, rett og slett fordi de har vært usynlige. Dette kan bli et problem for Ap i den kommende valgkampen, all den tid de resterende lokalpolitikerne i offentlighet snarere har fungert som stemmekveg. Under alle omstendigheter bør partiet finne fram til en samlende kandidat og gi vedkommende god plass i rampelyset.

Samtidig spørs det om andre partier ser sitt snitt i å utnytte vakuumet som nå oppstår. I realiteten er det i så fall bare Venstre og Høyre, og det er nærliggende å tenke seg at sistnevnte, som gjorde en god måling i oktober, vil mobilisere og sikte mot et flertall. Utfordringen med valg på Svalbard, at lokalpolitikken som utøves er langt mer pragmatisk enn det vi er vant til på fastlandet, at valgdeltakelsen er lav og at mange av velgerne ikke kjenner de lokalpolitiske skillelinjene, og derfor stemmer som de ellers ville gjort. Selv om det ikke er unaturlig at det er slik i et samfunn med en turnover på rundt 20 prosent, er det en demokratisk utfordring for Svalbard-samfunnet.

Kristoffersen kom som lokalstyreleder inn som et friskt pust, og har for øyeblikket ingen konkrete planer til høsten. Det er likevel lett å tenke seg at hun kan tenke seg en plass i riksforsamlingen for Troms Ap. Hun holder i hvert fall døra åpen.